Hei!

Velkommen til min kajakkblogg! Her legger jeg ut turbeskrivelser og bilder fra mine kajakkturer. Å padle havkajakk på 71' Nord gir meg en perfekt blanding av naturopplevelser og action! To måneder i året er sola helt fraværende, mens vi får betalt tilbake om sommeren med to måneders midnattsol. Med Barentshavet som nærmeste nabo er utfordringene mange. Vi gjør likevel vårt beste for å få kajakksesongen til å vare hele året! Som medlem av padlegruppa "Nordkaperne" håper jeg at flere får oppleve Nordkapp fra kajakken.

torsdag 23. juni 2011

Finnvika

Onsdag var en skikkelig sommerdag med 19 varmegrader, og da er det jo greit med en tur på sjøen. Jeg og Lars fant fram turbåtene og bestemte oss for å padle til Magerøysundet. Først måtte vi se litt på en større farkost som lå på Sarnesfjorden. LNG-tankere som skal hente gass fra Melkøya og Snøhvit-feltet, ligger ofte på vent her. Personlig tror jeg det er for å tilbringe minst mulig tid i Hammerfest, noe vi i Honningsvåg har forståelse for.

Arctic Discoverer

LNG-tanker vs Artisan

Vi fortsatte forbi Gullgammen og videre ut i sundet. Det regnet hele tiden, så det var to herrer med bakoverstrøket hår à la italiensk mafia som til slutt ankom Finnvika. Uniformert er vi også blitt, da sponssorutstyret begynner å komme på plass. Ser egentlig litt teit ut, men utstyret virker bra, og det er jo viktigst for oss.

Klabb og....Odd?

Finnvika har -som mange andre små viker på øya- vært bebodd. Det står to hus igjen, samt diverse uthus. Vi tok kaffen nedenfor et naust, i ly for regnet.


På hjemveien kunne vi beskue en flokk Springere som jaget fisk midt ute i straumen i Magerøysundet. Vi valgte å holde oss unna hovedstraumen, for den er rimelig heftig gjennom sundet.

Utsikt ut Magerøysundet

Det ble en 6-timers tur i dag, og den var virkelig fin!

tirsdag 21. juni 2011

Skibsfjordtur i kuling.


Mange dager med festival og annet tull, har holdt meg unna kajakken i en ukes tid. I dag var det kuling og regn, men jeg tok meg en tur til Finnvikneset for å få litt saltvann i ansiktet. Det fikk jeg. Bortsett fra noen tyske fisketurister og to otere, var fjorden ganske tom.


De største sjøene psyker meg fortsatt ut. Det er skummelt å snu seg, og oppdage at det tårner seg opp bak kajakken. Men litt artig er det jo også, så vi holder på!

Jeff Allen på nattvisitt

Jeff Allen har padlet Norge på langs i flere omganger, over flere sesonger. De siste dagene har han padlet strekningen Skjervøy-Nordkapp, og i går fikk jeg en telefon fra Havøysund. Jeff hadde pause der etter å ha padlet fra Neverfjord, en strekning på 75km.....Etter middag skulle han padle de resterende 45km fra Havøysund og rundt Nordkapp.
Jeff har tidligere padlet bla. rundt Japan (This is the sea), og har nettopp satt en rekord på strekningen Irland rundt. Litt erfaring, altså.

Utsikt fra Gjesvær mot Tunes kl 0330

Ca 0130 i natt fikk jeg en ny telefon fra Jeff. Han måtte gi opp Nordkapp på grunn av dårlig vær og mye sjø. Vi ble enige om henting i Gjesvær, og nærmere 0400 kunne vi hilse på skikkelig vis. Det var en sliten mann som kom på land etter 140km i kajakken!


Jeff var rundt Knivskjellodden, men måtte altså snu der. Ifølge han selv hadde han fått skikkelig juling der ute, og han var blitt ydmyk av naturkreftene. Nok en gang får vi bekreftet at Nordkapp er krevende.


Vi fikk pakket sammen båt og utstyr, og Jeff fikk seg en kald Mack-øl mens vi kjørte over fjellet tilbake til Honningsvåg. Han skulle videre med sørgående Hurtigrute, og hadde ikke tid til å bli her oppe i påvente av bedre vær. Men først var det hjem til meg, der han fikk seg en dusj og en ladning med kjøttsuppe. Vi ble enige om å padle rundt Nordkapp sammen når anledningen byr seg neste gang.


Det ble en trivelig våkenatt med an av de mest erfarne padlerne jeg kommer til å treffe på i min karriere. Og jeg tror jeg kan love at alle som padler 14 mils dag/døgn-etapper skal få kjøttsuppe når de ankommer Magerøya........

tirsdag 14. juni 2011

Guran!!!???

Lars, Olaf og Lasse

I dag gikk turen til Tufjorden, og jeg, Lars, Olaf og Lasse la ut kl 1730 i flott vær. På nordsia av Tufjorden finnes mye spennende terreng å utforske, og det er blant annet en nifs grotte der....

Det finnes også noen grotter som ikke er nifse. Vi snirklet oss langs fjæra, og inn i alle gliper og keiler vi fant. Det ble etterhvert ganske mange.


Jeg har vært her med Hugo en gang tidligere, og han viste meg inngangen til en grotte som skal gå ca 70m inn i fjellet. Bredden varierer fra ca 70cm til rundt 2m. Det er høyt under taket på fjærasjø. Det var lite drag i sjøen i dag, og vi prøvde å se om vi kunne komme til bunns i grottemysteriet. Det er nå det blir nifst og uhyggelig, så man kan velge å slutte å lese her.....

Ca 30m inne i grotta. Vi fortsetter rundt neste sving, og dagslyset blir borte......

Det ble etterhvert stappmørkt inne i grotta, og vi måtte ta bilder med blitz for å få et inntrykk av omgivelsene. Da med ett, når Lars tok et bilde, skjønte jeg det: Det er her Fantomet bor! Jeg så ikke Fantomet selv, men jeg er ganske sikker på at det var Guran som stakk hodet opp bak en stein der inne. Vi rygget forsiktig ut igjen, og jeg merket at jeg tross alt trives best i "öppna landskap". Men tøft var det, langt der inne i fjellet.

Storkjæftan

Vi fortsatte til Storkjæftan, en NW-vendt vik ytterst i Tufjorden. Der ble det kaffe og kjeks før vi returnerte til bilene. Drøye 5 timer var vi på sjøen i dag. Jeg blir bare mer og mer imponert over mulighetene vi har på vår egen øy!

søndag 12. juni 2011

Opprydding!

Etter at vi avsluttet siste tur i Sea King, ble det naturlig nok etterlatt endel utstyr på Reinøya. Rundt alt det løse utstyret lå det blant annet to kajakker. Lars Eirik ble headhuntet som mannskap på Ole Håvard sin CD Storm. Bjørn Inge er en utflyttet Honningsvåging som har hytte og båt i Kolvika, og han ville føre oss ut til Reinøya. Vi tok en kopp kaffe hos han og Siri før vi startet over sundet.

På vei til Reinøya
Bjørn IngeEn ganske strøken Mørebas
I dag var det roligere vindforhold, og siden vi dro over i båt fikk vi jo sjekket farvannet før padlinga. Endel sjø i dag også, men ikke dårlig sjøføre. Personlig var jeg mest spent på om alt utstyret lå der vi forlot det. Det viste seg raskt at alt var i orden, og vi kunne sende Bjørn Inge i retur.Justering
Lars måtte justere litt på sittestillingen, og så var det bare å begynne på hjemturen. 50 minutter senere var vi i Kolvika. Det føltes bra å bli ferdig med denne Reinøya-episoden.

lørdag 11. juni 2011

Å ta beslutninger.....

Ole Håvard var klar for en telttur på fredag, og vi bestemte oss for å dra til Reinøya i Porsanger. En kjøretur på noen mil, og så var vi i Kolvika, klare for take off.

Etter en drøy times kryssing gjorde vi landhogg på vestsiden av Reinøya. Bål, lavvo og middag ble fikset på kort tid, og vi fikk noen fine kveldstimer ved bålet.

Da Ole Håvard la seg, tok jeg med meg kameraet og gikk meg en tur. Det var helt vindstille, og de eneste lydene var fuglene, nisene som pustet, og Ole Håvard som snorket.


Jeg satte meg nede på et skjær for å beundre utsikten. 4-5m unna meg dukket en oter opp. Han studerte meg lenge før han dykket. Etter noen sekunder reiste jeg meg for å ta fram kameraet. Da plasket det rett foran beina mine. Oteren hadde tydeligvis bestemt seg for å studere meg på nært hold. Nå dukket han opp noen meter unna, snudde seg og hveset mot meg, før han forsvant for godt. Og ingen bilder......

Ole Håvards snorking fristet sånn passe, og jeg bestemte meg for å sove ute. Det ble en god natt sammen med Exploreren, mens nisene pustet og peste rett på utsia.

Vind, og en syk turkompis:
Lørdagen kom med frisk bris fra Nord, og en Ole Håvard med feber. I sundet mellom Kolvika og Reinøya er det forholdsvis mye straum, og 10m/s vind er ikke helt gunstig for sjøføret. Vi brukte dagen i lavvoen, og jeg drakk et par kjeler kaffe mens Ole Håvard lå og rullet. Det hørtes ikke ut som han var i storform, nei. Ute i sundet var det hvite bølgetopper så langt øyet rakk.

Sliten-Ole

Utpå ettermiddagen var Ole Håvard klar for å gjøre et forsøk, og vi la følgende plan: Vi prøver å padle sørover med vinden, og krysser fra holme til holme mot sørvest til vi er på fastlandet. Jan Magne var på hytta på Stabbursnes, og vi ringte han for henting der vi måtte lande. Taueline og karabiner ble ordnet klart, i tilfelle Ole Håvard skulle gå "tom". Ved det minste tegn til forverring i formen, skulle Ole Håvard si fra.

Etter en kort padleøkt i forholdsvis høy sjø, ble det klart at Ole Håvard ikke kunne fortsette. Han begynte å bli alvorlig svimmel og kvalm, fikk smerter i brystet, og stråling i armene. Vi innså at padleturen var over, og padlet side om side inn i fjæra med sjøen brytende etter oss.
Landingen ble ganske myk, og vi kom oss inn på en gressbakke der Ole Håvard fikk hvile. Nå begynte jeg å bli bekymret. Med symptomene som forelå, var det jo bare èn ting å gjøre: 113 og Sea King neste.....
Vi befant oss 20min unna 330-skvadronen på Banak, og jeg hadde ikke lyst å dra dette noe lenger. Vi gikk gjennom alternativene, eller rettere sagt mangelen på alternativer.
En kryssing var helt uaktuelt, tauing eller ikke, og det virket jo heller ikke så smart å bli på Reinøya med pasienten. Ole Håvard gikk -noe motvillig- med på løsningen.

Gutta fra Banak var som vanlig raskt på pletten, og vi pakket utstyret og fikk oss vår første tur i Sea Kingen, selv om det kunne vært under morsommere omstendigheter. Legen i Lakselv ga etterhvert Ole Håvard lov til å dra hjem, og Jan Magne hentet oss og kjørte oss til Kolvika, der bilen vår sto. Feber-Ole sørget for at vi hadde ca 57 grader i bilen de siste milene hjem. Det var en sliten mann som takket for turen.

Hva har vi lært?
Vi har evaluert opplegget, og kom fram til at vi tok de riktige beslutningene. Tauing ville blitt for risikabelt, og hva skulle vi gjort ved en eventuell velt? Å bli på øya var ikke aktuelt, slik situasjonen etterhvert framsto. Denne turen endte ganske udramatisk, og det er viktig å gi seg mens man ennå har kontroll på situasjonen.

For to uker siden var jeg på teknikkurs, og lærte bla. om tauing av syke personer. Jeg kjøpte inn taueliner og karabiner før jeg dro hjem fra kurset. I dag virket det som et ganske smart valg. Vi trener regelmessig på forskjellige redningsøvelser, og har alltid med førstehjelpsutstyr på tur. Slike ting føles veldig godt å ha på stell når kompisen blir syk eller skadet. Jeg og Ole Håvard ble enige om at dette skulle på bloggen, som en liten "reminder".


Nå satser vi på rask bedring! Og fortsatt fokus på de uforutsette hendelsene.

fredag 10. juni 2011

Ursuit Gemino, og tur til Laukvika....

Om Ursuit Gemino:
I dag ankom den nye tørrdrakten min, Ursuit Gemino. Det er jo ingen liten hendelse, og jeg og Lars la inn en tur til Laukvika i anledning dagen. Gemino er noe nytt for min del, da det er en todelt tørrdrakt. Den er delt med glidelås rundt midjen, og man får dermed en heldrakt på sjøen, med mulighet for å kaste jakka på land. Det er neoprenmansjetter i hals og handledd, og føtter på buksa.

Todelt på land....

Tetning i glidelås-skøten

Hel tørrdrakt
Produsenten av drakten har lang fartstid som tilvirker av dykkerutstyr, og finlenderne leker ikke butikk i så henseende. Drakten virker solid og beregnet for røff bruk.

Det merkes imidlertid at det ikke er en drakt kun for padling, og passformen er "så der". Strammingene rundt ankler og handledd er litt primitive, og det føles som om man får litt tekstiler til overs. Halsen er også litt kraftig, og vanskelig å pakke bort. Dette er således ikke noen kandidat til "årets design-pris". Det er integrert hette i jakka.

Synligheten er ivaretatt, til tross for en mørk farge. Det er godt med reflekser på både bukse og jakke.

Neopren i hals og handledd er utrolig behagelig i forhold til lateks. Det holdt også tett under dagen korte rulleøkt.

Knærne og baken er forsterket med gummi (?), og ser ut til å kunne tåle litt av hvert.

Lukkeanordningen er ny for meg, men drakten er overraskende enkel å ta av og på, og det holder tett. Det ser ut til å være en solid patent. Det var denne jeg var mest spent på, men roen senket seg når jeg fikk ta og føle på.....

Vi var på tur i ca 5 timer i dag, og jeg tenkte lite over hva jeg hadde på meg. Det er et godt tegn. Jeg padler på Finnmarkskysten fra februar til november, og stiller visse krav til en tørrdrakt. Jeg tror Gemino kommer til å tilfredstille, og det er rom for å ha litt ekstra klær som underlag. Drakten leveres i en bag, og det følger med neoprenhette, neoprenhansker, og en lue. (Bilde) Både bag og ekstraplagg ser ut til å være av høy kvalitet.

Foreløpig konklusjon:
Dette er ikke noen "jåledrakt", og man må leve med at det er noen ekstra kvadratcentimeter med tekstiler, spesielt rundt handledd, ankler og hals. Den er imidlertid svært behagelig å ha på, grunnet neoprenmansjetter i hals og handledd. Tett og fin under bading, og jeg må innrømme at jeg ikke er i stand til å merke forskjell på pusteegenskapene til "4tex" og Palm Aleutians "XP250", eller hva det nå heter. Klam blir man i alle fall.....

Som nevnt gir drakten inntrykk av å tåle fjæralivet i Finnmark, og det er helt klart en fordel at man kan kaste jakka når man kommer på land. At drakten kommer i egen bag, med skikkelige hansker, hette og lue, gir et snev av ekslusivitet. Og det liker vi jo:-)

En tørrdrakt for de som trenger en tørrdrakt.

Dagens tur:


Turen gikk ut på østsia av Kamøyfjorden, i retning Helnes. Målet var Laukvika, en liten perle midt i et ugjestmildt strekk av Helneslandet. Kamøyfjorden munner ut mot NE, og det er ingenting som demper havsjøen når været står på fra den retningen. I dag var det behagelige dønninger, og det var fine forhold for å øve seg på rockhopping langsmed landet. Det ble noen landkjenninger på Exploreren, men det må vi tåle....Den skal aldri ut på bruktmarkedet likevel. Dag Norum fra Varangerpadlerne var her i mai og fjernet noen sperrer i bruk av kajakk. Det er jeg takknemlig for.


Hytta i Laukvika sto der den pleier, og vi tok kaffen inne i dag.

Tilbake ved start var det tid for litt rulling. Jeg har bestemt meg for å lære meg èn rulle på skikkelig vis: Foroverbøyd sveiperulle. Den vil jeg prente inn i ryggmargen, til høyre og venstre, og så kan andre drive med sirkusruller med mursteiner, telys og gud vet hva. Joda, jeg synes det ser artig ut med alle rullene, men nå skal det prioriteres i forhold til hva som er praktisk anvendbart. Jeg har blitt vant til å komme opp liggende på bakdekket, men i dag fikk jeg til å ende opp i padlestilling. Noen hundre gjennomføringer til, så sitter det.

lørdag 4. juni 2011

Rull&tull i Selvågen

I dag ble det en liten tur rundt Selvågklubben på meg og Lars. Det ble ikke mange kilometer, men mye moro.


Lars i røret....


Vi snirklet oss langs fjæra til vi var på utsiden av flyplassen. På tilbaketuren ble det litt surfing og et par ruller i bølgene. Mest for å prøve om rulla sitter når havet ikke er helt flatt. Det gikk fint.

Foroverlent rulle er neste post på programmet, og i dag hadde jeg lyst til å begynne med øvingen. Det er bare det at enkelte dager blir alt feil. I dag var en sånn dag, og det ble mye fliring, kameratredning, og saltvann i hodet. Til slutt var konsentrasjonen på et lavmål, og jeg besluttet å gå i land.

Her er en rulle som ble litt FOR effektiv :-) Og denne ble litt bedre...

Det blir i alle fall ikke verre.....

fredag 3. juni 2011

Ny prøvetur.

Torsdag ble Randi med på en ny prøvetur i Skipsfjorden. Denne gang med mer tilpasset båt og drakt. CD Squamish passet ganske bra, og Randi opplevde at man klarer seg godt uten ror.

Randi i CD Squamish
For min egen del mener jeg at dagstur- og lekebåter er best uten ror. Jeg liker å padle aktivt ved bruk av kanting og styretak, og gjør selve padlingen til en del av turen. Jeg er overbevist om at man på sikt blir en bedre padler av å padle rorløst.

Lars i TM Greenland
Langturbåten min er en senkekjølsbåt med ettermontert ror, og det er også greit. Ror er etter min mening et godt redskap på lengere strekk. Alt til sitt bruk, altså.


Denne gangen plagde vi ikke Randi med bade-øvelser, og hun fikk seg en ren padletur. Litt vind var det også, og det er jo greit for en ny padler å kjenne på. Randi klarte seg veldig bra!

onsdag 1. juni 2011

Padledager i mai

En rask opptelling viser at det ble 16 dager med padling i mai. Så lenge jeg skal fortsette i arbeidslivet tror jeg at dette er en slags maksgrense. 38 dager i kajakken hittil i år, og det ser ut til å bli en aktiv sesong. Sommerferien skal imidlertid brukes til seiling, og det er sikkert bare sunt med en pause da.

Surf
Nordkaperne
På Altsula
Nordkapp
Randi på prøvetur