Teknikkurs hos Alfa Fritid

Alf har etterhvert begynt å innse alvoret i at jeg vaser rundt i Barentshavet uten å vite hva jeg driver med, og foreslo et teknikkurs i Tromsø i helga. Jeg har som mål å komme meg opp til aktivitetsleder hav i første omgang, og først var det altså teknikkurset. Etter at NPL-turen ble et tema, ble det plutselig viktig for meg å få en god padleteknikk. Som Randi Elvebakken så treffende sa det: "Man kan vel ikke bare slofse avgårde?" Nei, man kan ikke det. På en NPL-tur er slofsing det siste man bør drive med, og da er kurs tingen.


Vi var kun 4 påmeldte etter at 6 (!) deltakere trakk seg i siste liten. Jeg er litt gammeldags, og mener at eget dødsfall er eneste gyldige grunn for sånt. Og da med gyldig dødsattest. Vi ble altså 4 deltakere, og det ble derfor et luksuskurs for oss. Jeg, Frank, Kate og Ellen fikk i tillegg sommervær!

Finn

Finn var instruktør, og det var vi fornøyde med. Jeg tror sannelig han har øvd seg, for han var ganske flink til å padle kajakk. Dessuten var han en rolig og trygg mann, med sans for pedagogikk.

Ved diverse styretaksøvelser var det om å gjøre å samarbeide med denne karen. Han gjorde forsåvidt sin del av jobben. Det var verre med meg...

Lunch i det grønne

Dagen gikk fort i godværet, og det var en fornøyd gjeng som kom på land etter dag 1. De fleste var fornøyde, iallfall.......

Instruktøren har kvelningsfornemmelser etter endt dag......

Siden jeg er Finnmarking og Tromsø er en stor by, ble jeg innlosjert hos Alf hele helga. Der var det grilling, et par øl, og mengder med kajakkprat. Alf ordnet frokost, kaffe, te, lunch, middag osv.osv. "All-inclusive"-kurs er nå et begrep...

Finn redder Kate
Finn redder seg selv

Dag 2: Samme drittværet, med sol og 15 grader. På søndagens program var det endel bading. Jeg hadde en drakt som var lekk, og tok inn mye sjø. Siden det var to damer på kurset, forsøkte jeg hele tiden å få sympati for dette. Det virket litt mot sin hensikt, og særlig Ellen ble etterhvert direkte ufin. Jeg var derfor både våt, kald og ensom under de siste øktene. Sympati-kortet bør ikke spilles ut i utide...

Jeg, Frank og Kate. Ellen bakerst.Ellen

Søndagen gikk også fort. Redningsøvelser, støttetak, tauing (jeg tauet lengst), rulla. Det ble etterhvert mye å tenke på. For min del ble kurset avsluttet hos Alf, der jeg over en mack-øl så TIL knuse noen bergensere, og Rush bli scoringskonge....En over gjennomsnittlig helg!

Surfetur til Veidnes.

Ordentlig skitvær i dag, og da er det jo best å iføre seg tørrdrakten. Meldingen var 9 m/s fra øst, og sluddbyger. Det får ikke hjelpe. Må man, så må man! Vi bestemte oss for å padle fra øst mot vest, for så å bli hentet hjem igjen. Vi startet i Storbukt nedenfor huset til Lars, og satte kursen for Veidnes.

Sidesjø i Breivika

Litt utenfor Honningsvåg kunne man ane at vi kom til å møte på endel sjø i dag, og det viste seg å stemme. Kryssingen av Breivika foregikk med sjøen i sia, og det var store kontraster fra gårsdagens godværstur. Lars ga beskjed om at vi kunne vurdere forholdene videre når vi kom til Steinviknæringen. Det gjorde vi på følgende vis:

Jeg tenkte som så: Alf hadde neppe solgt meg en kajakk hvis han trodde det kunne være farlig. Lars drakk litt Redbull.
På den vurderingen bestemte vi oss for å krysse over til Altsula:-) Idiotsikkert.

Lars på surf i det fjerne.

I sundet mellom Steinviknæringen og Altsula foregikk det saker og ting! Sjøen fra øst kom nå rett bakfra, og surfing ble det enten man ville eller ikke. Man ville. Jeg har aldri hatt det så gøy i min flere måneder lange kajakk-karriere. Lars kom med en del utrop som fikk store flokker med gjess og ender til å trekke sørover igjen, og jeg tolket det dithen at han også hadde det bra.

Bare så det er sagt: Denne turen hadde jeg ikke tatt for to måneder siden. Sjøføret i dag var det groveste jeg har prøvd meg på, men det føltes veldig kontrollert. Jeg er sliten i ansiktsmusklaturen, for gliset satt på gjennom hele sundet.

Lars er nesten død

Neida, Lars er ikke død. Han bare gjør seg til. I alle fall måtte vi ha oss en liten pause på Tofta. Tofta er en liten rabb på Altsula, der det er fint å lande med glassfiberkajakk. Etter en pust i bakken, bar det videre med vinden i ryggen.
Etter å ha surfet oss fra Altsula til Veidnes begynte det å kjennes i armer og skuldre. Turen ble derfor mitt livs artigste treningsøkt.

Fremme på Veidnes tok vi inn på den fasjonable venteloungen på rasteplassen, mens vi håpet på at Lars verre halvdel kom og hentet oss hjem. Venterommet het "WC". Lars sier det er engelsk og betyr "Vær så gode og vent her".

Lars fikk den eneste sitteplassen på "WC"