Hei!

Velkommen til min kajakkblogg! Her legger jeg ut turbeskrivelser og bilder fra mine kajakkturer. Å padle havkajakk på 71' Nord gir meg en perfekt blanding av naturopplevelser og action! To måneder i året er sola helt fraværende, mens vi får betalt tilbake om sommeren med to måneders midnattsol. Med Barentshavet som nærmeste nabo er utfordringene mange. Vi gjør likevel vårt beste for å få kajakksesongen til å vare hele året! Som medlem av padlegruppa "Nordkaperne" håper jeg at flere får oppleve Nordkapp fra kajakken.

onsdag 31. mars 2010

Kajaksport Artisan -nå også med ror!

Navigator ror

I dag hadde jeg kajakken "på slippen", og fikk ordnet roret igjen etter siste lørdags hendelser:-) Jeg har vært bevisst på at jeg skal padle mest mulig uten ror for å lære kajakken å kjenne, og for å lære meg teknikker. Det har fungert rimelig greit, og det er jo bra å vite at man kan håndtere båten dersom roret skulle ryke på en langtur. Artisan er en båt som klarer seg veldig bra uten roret, men det er jo godt å ha ting i orden uansett.

tirsdag 30. mars 2010

Skibsfjorden 28.03.10


Etter en lørdagkveld på puben måtte jeg og Lars Eirik ut en tur for å lufte hjernene våre. Planen var å padle fra Sarnes og rundt Lille og Store Altsula. På Sarnes blåste det imidlertid en ubehagelig sterk østavind, og vi endte nok en gang opp i Skibsfjorden. Lars med sin TM Greenland og jeg med Artisanen. Artisanen er for tiden uten ror, etter en solotur jeg helst vil glemme så fort som mulig:-) Med senkekjøl til hjelp var det likevel greit å manøvrere.
Vi krysset direkte over til Gressholmen i motvind, og fortsatte til Finnvika. Der ble det en liten pause og fotosession.

Lars og en sjå. Sjåen til venstre.

Padlet rundt en stund i le for vinden før vi startet på returen. Med vinden i ryggen fikk vi prøve surfeegenskapene på nybåtene. Virket lovende!

Det fotograferes til to blogger nå

mandag 29. mars 2010

Min aller første tur i kajakk.

15.mai 2009 dro jeg på overnattingstur sammen med Robert og Ole Håvard. Vi startet fra Skarsvåg, og jeg var rimelig shaky de første hundre meterne. I Ronny Lyders Orca fikk jeg prøve meg som havpadler. Etter en times tid landet vi i Lille Skarsvåg.


Der fyrte vi i gang et stort rekvedbål, og stekte Entrecòte i folie. Før, under og etter maten ble det konsumert diverse flytende remedier, så det var en lystig gjeng som camperte i fjæra. Ole Håvard skulle holde offisiell 17.mai-tale i Honningsvåg, og fra en stor stein i fjæra ble den prøveopplest foran et noe tvilsomt publikum.


Min første (og verste?) solotur!

Som nevnt i et annet innlegg er jeg for tiden uten ror på kajakken. Dette etter en glup idè om å padle alene sist lørdag. Tror jeg slo roret i en stein i fjæra, men det er lett å reparere. Etter turen kjørte jeg hjem, tok meg en øl, og skrev følgende:

Padlenytt fra nord.

Jeg har i dag oppdaget nye aspekter ved min ferskeste lidenskap, nemlig havpadling. Inspirert av det fine lørdagsværet bestemte jeg meg for å ta min første solotur med nyervervelsen. Jeg har kjøpt meg en Kajaksport Artisan. Det er en båt for viderekommende, eller "nybegynneren som tar en utfordring". Jeg er nok dessverre av den siste kategorien, dvs jeg er mann. (Hvor vanskelig kan dette være?) Jeg hadde padlet tre ganger med denne båten før i dag. I dag begynte alt så lovende, med blikkstille hav, solskinn, og flere timer "This is the sea" som oppladning. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å holde meg nær land, all den tid jeg var alene og, ja, noe uerfaren.

Ting drar seg til....
Det rare med oss menn er at vi veldig fort blir fornøyde med oss selv og våre prestasjoner. Etter en times tid med kosepadling kunne jeg konstatere at jeg nå begynte å mestre kajakken over all forventning. Som jeg tenkte, ikke så vanskelig. Været begynte imidlertid å dra seg til, så jeg begynte på returen. Det ble vind. Og bølger. Jeg holdt meg nær land, som planlagt. Full av tanker om min store framgang som padler som jeg var, kom den litt brått på, bølgen.... Det vil si, jeg så den egentlig i noen sekunder, der den kom inn på babord side, og jeg tenkte "jeg kommer til å velte!". Da jeg er en handlingens mann, følger jeg jeg gjerne opp tanker med handling, så også denne gang. Jeg veltet kontrollert til høyre, som det heter.

Egenredning i praksis.
Egenredning har jeg heldigvis øvd på. Både årepose- og cowboyredning sitter som et skudd i bassenget. Nå har vi dessverre ikke tilgang på bølgebasseng der jeg bor, og dette med bølger ble nå et frisk moment for oss som "tar en utfordring". Bølgene her nord holder ca 4'c, og viste seg svært effektive til å fylle kajakken etterhvert som jeg tømte den.Spennende!
Nåvel, jeg gjennomførte etterhvert enslags åreposeredning, og befant meg i kajakken igjen. Der satt jeg som støpt, med spruttrekket under meg. Dette forsøkte jeg å rette på, og gikk dermed på hau i havet igjen. Ny åreposeredning, og denne gangen klarte jeg på mystisk vis å vikle meg inn i årestrikken, slik at når jeg satte meg i kajakken (oppå spruttrekket) satt åra montert på ryggen min som et slags gevær. Går dette egentlig an? Mens jeg forsøkte å vikle meg ut av elendigheten, kom den første bølgens storebror forbi, og jeg returnerte umiddelbart til det våte element. Jeg forsøkte en cowboyredning, mest i desperasjon. Det gikk over all forventning, helt til det avgjørende øyeblikk når jeg skulle ha siste foten ombord. Krampe! I hofteleddsbøyeren. Vi menn er jo heldigvis utstyrt med en enormt høy smerteterskel, men dette ble rett og slett for mye. Tilbake i sjøen igjen.

Publikum!
Det jeg nå oppdager, får virkelig pumpa til å slå. Det samler seg en liten kø med biler inne på land! En mann er ute og vinker til meg. Jeg vinker tilbake, mens jeg tenker "forsvinn!". Han vet naturlig nok ikke hvordan han skal tolke vinkingen, og blir stående. Vinkende. Jeg baler med åresnorer, spruttrekk og den helvetes åreposen, kun avbrutt av vinking, mens jeg tenker på han på nettstedet "Qajaq". Han langhårete som demonstrerer redningsteknikker på videosnutter. Når det ser så enkelt ut. Jeg tenker at jeg skal oppsøke han, bare for å lugge han. Nå stopper også bussene fra Nordkapp. De er fulle av tyske turister som bivåner meg der jeg ligger og kaver og vinker og tar utfordringer på rekke og rad. Jeg begynner å tenke på krigen også. Men det er ikke lurt å tenke på krigen, ikke noe annet heller for den saks skyld, når man skal egenredde seg i bølger. Da velter man bare. Jeg gir opp, og lar meg drive inn til land med båten på slep. En slagen mann.

Evaluering.
Hva har jeg nå lært av denne turen? Ikke mye, for jeg tror fortsatt padling er gøy. Jeg har antakelig kjøpt feil årestrikk. I morgen er det søndag, og nye muligheter!

Alfa Fritid og de tre Artisaner.......

I november 09 bestemte jeg meg for å investere i egen kajakk. Jeg ville ha en glassfiberbåt med god lastekapasitet og litt fartsegenskaper. Det ble en Kajaksport Artisan, en gammel klassiker. Stål Vidar har samme båt, og jeg fikk prøvesitte før jeg bestemte meg. Noen prøvetur ble det ikke, men jeg følte meg ganske trygg på at jeg hadde funnet "min" båt. Tilbudet på Artisan m/utstyr kom fra Alfa Fritid i Tromsø. Snart sto jeg på Nor-Cargo i Honningsvåg og pakket opp ny båt. Med transportskade.... F...

Jeg ringte Alf i Tromsø og forklarte situasjonen. Han kunne berolige meg med at han fortsatt hadde en Artisan på lager, og den skulle sendes til Honningsvåg ASAP. Som sagt, så gjort. Nybåten kom som lovet, og den var nøyaktig like skadet som nr 1. Nå begynte det å bli litt uggen stemning blant kajakkfolket (Meg og Lars Eirik).

Stemningen hos Alf var ikke så høy, den heller, men han heiv sæ rundt og fant en Artisan nr 3 til meg! Uten et kny! Jeg vet ikke hva han sa til gutta på Hurtigruta, men kajakk nr 3 var som en nyslått 5-kroning når jeg pakket den ut:-)

Hvis padleinteressen holder seg (og det tror jeg den gjør), har jeg en NDK Romany øverst på ønskelista. Da kjøper jeg den hos Alfa Fritid.........


Tror ennå Alf har mareritt om denne.

Werner Camano Bent shaft

Mitt siste innkjøp på utsyrsfronten er en "bøydskaftåre" fra Werner. Skulle egentlig bare ha en reserveåre for lengere turer, men så ble jeg nyskjerrig på denne. Har prøvd den på et par turer nå, og jeg liker den. Grep og åreføring kommer mer naturlig med denne enn med en tradisjonell åre, etter min mening. Dette blir helt klart ikke noen reserveåre:-)


Låsesystemet på åra er enkelt, solid og genialt! "Klikk" sier det, og så sitter justeringen for resten av turen. Dessuten er den like enkel å ta fra hverandre. Til en pris på 3700,- er ikke dette noen billigåre, men jeg tror den er verdt det.........