Man hopper rock......

Rockhopping er tøft, det har jeg lest i et blad. Det var derfor med stor entusiasme jeg dro til Kamøyvær i dag for å padle. Jeg og Lars diskuterte at det har vært endel nordlig vær i det siste, og da burde det være forhold for litt tungsjø i Duksfjorden. Duksfjorden har mange små steiner og skjær man kan hoppe over når det er drag i sjøen. I Kamøyvær ventet Olaf og Hugo.

Wind 585 og Trapper Royal

Da vi nærmet oss Kollskjæret, så vi at dønningene lagde fine surfebølger over undervannsskjærene. Jeg, Lars og Olaf prøvde oss på litt surfing i hvitt skum, mens Hugo testet nytt kamera og stativ.

Kameraskipet Trapper Royal

Lars får en idè:
Så langt var alt bra, og vi fortsatte innover Duksfjorden. Vi hadde ikke kommet langt da Lars begynte å peke frenetisk inn i en liten glipe. Det var en renne på ca 20m, og kanskje 1,5 meters bredde på det smaleste. Tungsjøen lagde virkelig liv og røre der inne, og jeg skjønte at jeg skulle først inn, slik at Lars kunne filme. Planen var å surfe gjennom renna, og helst se litt kul ut samtidig. Planen lyktes bare delvis.

Jeg viser hvor tøff jeg er:

Jeg kom i skade for å undervurdere kreftene i tungsjøen en smule. Straks jeg fikk baugen inn i renna kom tungsjøen bakfra, og alle surfers mor var et faktum. Jeg passerte skiferberget i anslagsvis 400km/t, og hadde forlengst mistet kontrollen på det jeg skulle drive med. Trangt var det også der inne. Farten avtok et øyeblikk, og jeg rakk å tenke "jøss!", før neste tungsjø tok meg , og sendte meg avgårde i en ny hysterisk surf. Forskjellen fra surf 1 til surf 2 var at den siste surfen ledet rett mot en tverrgående berghylle. På stille sommerdager kan man nok ennå høre smellet av en Explorer-baug som treffer selveste Magerøya rett i kneet.

Etter dette sammenstøtet var jeg mye godt ferdig med Rockhoppingen min. Det viste seg å være i tidligste laget å gi seg, for jeg fikk en stor brottsjø fra siden. Det var nesten en befrielse å legge seg med kjølen i været og trekke i håndtaket på spruttrekket. Exit.


Lars ilte til med kameratredning, og vi kunne etterhvert fortsette turen. Vel hjemme ved kjøkkenbordet hos Lars kom han med følgende konklusjon:

"Sånn dær Rockhopping skal vi ge faen i, førr det kan vi ikke!"