En ny topp

I dag var det regn, vind og generelt drittvær etter jobb. I sånt vær er det best å ta på tørrdrakten. Det virker fort unaturlig å bare henge rundt i tørrdrakt, så jeg fant ut at jeg like godt kunne padle meg en tur.
Jeg valgte meg Altsula, men denne gang med et mål om å gå til topps på øya. Jeg hadde også et lite håp om å finne måsegg på vei opp. Jeg er ikke så gira på måsegg selv, men de er forholdsvis lette å bli kvitt i Honningsvåg. Viktigst var uansett å bestige den 176m høye Altsula for første gang.

På vei ut fra Sarnes svingte jeg innom kaia, der en tysk fisketurist var i full sløying. Han lurte på hvor jeg hadde tenkt meg, og jeg prøvde å forklare at jeg skulle ut på øya og se etter måsegg. Han pekte spørrende på en måse, og jeg bekreftet at, jo, måsegg. Jeg kan jo ikke tysk, men jeg forsto på faktene hans at jeg ikke trengte å ta med ekstra til han.

Ingen måsegg til Fritz

På begynnelsen av forrige århundre bodde det folk på Altsula. Ikke så unaturlig, siden all trafikk likevel foregikk til sjøs. Jeg vet at det var et fiskemottak her ute. De heiste et flagg når de fikk leveranser, slik at folk inne i Sarnesområdet skulle forstå at de måtte ro over for å jobbe.

Oppe på øya fant jeg en liten skarvekoloni. Jeg tenkte jeg skulle snike meg innpå dem ovenfra, og kom på veldig nært hold for å ta bilde. Da jeg oppdaget eggene klatret jeg opp igjen. Blir fort kaldt for små skalldyr.

Honningsvåg, sett fra toppen av Altsula

Sarnes og lille Altsula

Jeg fant ingen måsegg. På vei ned igjen så jeg både ryper og ørn. Jeg hadde håpet på et bilde av ørna, men man sniker seg ikke innpå en ørn når man er en stor, gul finnmarking.
Jeg kom meg i kajakken igjen, og surfet forbi lille Altsula. Da, ca 500m fra bilen, kom sola frem.