Hjemtur.

Det ble en satt en ny røyerekord på vei ut av Woodfjorden. Denne var på 3,5kg

Så var det retur til Ny-Ålesund. Nattevakta gikk i motvind fra alle kanter, og det ble endel sjø på vestsiden. Vi kom til Ny-Ålesund like etter kl 1200 på onsdag, og fikk beskjed om at Isfjorden og Forlandssundet var blokkert av is. Det var altså ikke mulig å seile til Longyearbyen. Jeg hadde fly fra Longyearbyen til Alta på fredagen, og klarte å få meg en plass på torsdagsflyet fra Ny-Ålesund. Til vår store overraskelse var Mellageret åpent på onsdager også! Det ble selvfølgelig en ny pubrunde med lokalbefolkningen.

Påstigning, Ny-Ålesund

Longyearbyen

Tilbake i "Hovedstaden" ble jeg innkvartert hos Bjørn Valle. Det ble en artig kveld i Longyearbyen, før det bar tilbake til fastlandet og virkeligheten. Hodet var fullt av røyefiske, båtliv, gode middager, artige mennesker, og helt rå natur. Min aller beste ferie........

Ny-Ålesund - Moffen/Woodfjorden/Mushamna

Vi hadde Moffen og 80' Nord som mål, og gikk fra Ny-Ålesund på søndagen. Seint på søndagen. Tilbake til 6-timersvakter og mange timer ute på havet. Det ble fotgrafert flittig.Vi gikk på innsiden av Danskeøya og Amsterdamøya, og seilte ut av kartet på plotteren. Vi var nå nord for Svalbard. Mandags formiddag kom vi til Moffen, øya med 1,5m som høyeste punkt. Hvalrossen lå i en stinkende haug på vestsiden. Noen lå på rygg med tennene i været, og det var i det hele tatt en uryddig gjeng.
Moffen sjøbadeforening er en forholdsvis ny forening, stiftet av Magnus Nilsen og Jan Sigurd Johnsen den 25.07.11 Det var ifølge sikre kilder èn -1- grad i vannet, da vi menget oss med de andre baderne. Med redningstau rundt livet ble det et kort opphold i vannet. Jeg var ærlig talt mer bekymret for de lokale innbyggerne enn for kulda. En 1000-kilos hvalross eller to klarer man sikkert med, men her var det jo mange fler. Best å være forsiktige. Mens diverse hvalrossvitser florerte på dekk, fikk vi badet på 80' Nord. Jeg synes synd på hvalrossene som må bade her opptil flere ganger i året.

Det gikk en champagnekork før vi vendte sørover igjen. Vi hadde sett oss ut Mushamna som ankerplass for natta. I Mushamna er det også en fangststasjon, men det er ikke folk der nå. Speidingen etter Isbjørnen ble mer intensiv da vi seilte inn Woodfjorden. Ved innseilingen til Mushamna lå det plutselig to stykker i fjæra. Da jeg kom frem på baugen, oppdaget jeg en tredje i vannet. Det var en binne med to fjorårsunger. Vi seilte forbi på 20-30m hold, og familien poserte vellvillig en god stund. Etterhvert ble de lei av oss, og ruslet avgårde. Det var nok gode røyeforhold i området, for de lå på sammen plass da vi dro dagen etter.

Mushamna

Røyemiddag

What??Hvor er modern?FerdigbadetMushamna var en skjermet havn, og det var fint å ankre der. Vi hadde skyfri himmel og vindstille, så det ble som en fin sommerdag på bayen. Med indrefilet av rein, rødvin, og gin tonic (MED sitronskive), ble det en fin ettermiddag i sola. Vi prøvde oss på sjørøyefiske, og jeg fikk en på 3,1kg.Mushamna var høydepunktet på turen, og kan absolutt anbefales!!

Ny-Ålesund -partybyen.

Lørdag er en god dag å ankomme Ny-Ålesund. Middagen i messa er oppgradert, og man kan ta med vin eller øl selv. Dessuten er Mellageret -den lokale puben- åpent.

Middagen i messa var trivelig, og med både Bjørn Valle og Lise Ottem tilstede, var det jo nesten som å være på fastlandet. Etterpå var det samling i fellesrommet på hotellet. Der ble det faktisk utnevnt ny havnefogd i Ny-Ålesund, etter at Andrine hadde gjort en god jobb som havneassistent tidligere på dagen. Jan Sigurd sto for utnevnelsen, og den er nedtegnet i hotellets gjestebok. Den nye fogden ble spesielt roset for sine kvaliteter i selskapslivet. Sysselmannen får vi informere senere, hvis han ikke leser denne bloggen.

Jan Sigurd og Andrine "Fogden" Kylling
"Mellageret Kafè"

I Ny-Ålesund er det fotoforbud etter kl 2200. Derfor skjedde det ingenting resten av kvelden, selv om det ryktes om lange nachspiel med avslutning i badestampen.

Jan Sigurd fikk mye pes for påhengeren som ikke startet på Bjørnøya, og så seg etterhvert nødt til å ta grep. Ny plugg og nye dekaler var alt som skulle til. Etter at motoren ble en Bolinder, var det aldri et feilslag igjen. For dere som ikke har hørt om Bolinder: Det var det helt store av båtmotorer for 60-70 år siden.....

Ny-Ålesund er, iflg Jan Sigurd, en internasjonal havneby, og stemningen på land bar preg av det. Vi bestemte oss for å komme innom på returen også. Fantastisk gjeng der oppe!

Longyearbyen - Ny-Ålesund

Fredag var det Ny-Ålesund som sto for tur. Det er en seilas på rundt 15 timer. Da vi forlot Isjorden tikket det inn en sms om en bombe i Oslo. Da vi fikk nyheter igjen på lørdag, hadde det hendt så mye mer......
I Forlandssundet traff vi på is igjen. Bjørn Valle var også på vei til Ny-Ålesund i en Anytech med 300hk på hekken. Han guidet oss på VHF'en, og isen ble dermed lettere å forserere.

Nattevakt med snacksBjørns fremkomstmiddel

Ny-Ålesund

Bjørnøya-Longyearbyen

Frem til Bjørnøya gikk seilasen veldig greit. Et døgn etter vi forlot Bjørnøya traff vi imidlertid på drivis for første gang. Rart å våkne til hindringer til alle kanter. Det var endel skodde i tillegg, og det gjorde manøvreringen enda vanskeligere. På toppen av dette var det meldt sørlig kuling. Vi brukte 6-7 timer på å manøvrere oss ut av isen, og kulingen lot heldigvis vente på seg.

Da vi kom oss tilstrekkelig langt ut i havet, ble det gode seilforhold. Vi holdt oss på god avstand til iskanten, og dreide etterhvert inn mot Isfjorden og Longyearbyen. I munningen av Isfjorden lå det også et belte med is. Det ble litt telefonering med satelittelefonen, men løsningen kom seilende forbi i form av en svensk passasjerbåt. Vi fulgte i kjølvannet til "Origo", og kom oss etterhvert inn i Isfjorden og åpent farvann.


I Longyearbyen hadde Jan Sigurd kontakter, og vi ble hentet opp til Unis av Helen og Knut. Der var det dusj, badstu og øl. En fin velkomst etter 4 døgn ombord. Etter et restaurantbesøk var mannskapet slitent, men jeg og Jan Sigurd tok en liten pubrunde for sikkerhets skyld. Torsdagen ble også brukt i Longyearbyen, med omvisning på Unis, shopping og mere pub-besøk. Bjørn Valle fra Honningsvåg var kjentmann. I alle fall en stund. Utpå kvelden ble han mer og mer ukjent.

Bjørnøya!

Skodda lå tjukk over Bjørnøya da vi ankom, men solen skinner på de vellykkede, og snart fikk vi fine værforhold. Vi gikk inn i Sørhamna for å ankre opp. Ankring=ankerdram, og stemningen var stor under lunsjen.
Etter lunsj seilte vi mot vestsiden av øya. Bjørnøya gir vill natur en ny mening, og det ble brukt mye tid på baugen med kamera.

En russer som fikk ommøblert skroget i et uvær.

Perleporten er jo ikke noe det haster med, men på Bjørnøya finnes en lightversjon man kan øve seg på. Jeg, Tore og Jan Sigurd bestemte oss for å ro gjennom i gummibåten. Vi hadde med Jan Sigurds påhenger, men det var en miljøutgave som ikke brukte bensin. Den brukte ikke bensin fordi den ikke startet. Altså ro gjennom.



Etter perleporten satte vi kursen for Ellasjøen. Faren til Jan Sigurd var der på røyefiske på 60-tallet, og vi måtte oppom for å sjekke forholdene.

Syla

Polarlomvi -Lomvi med briller

I ettertid viste det seg at man må ha eget fiskekort for å fiske på Bjørnøya (!), så det neste avsnittet blir rent hypotetisk. Hvis man skulle fisket på Ellasjøen, ville det vært en god idè å gå til land med gummibåt. Derfra kunne man gått i ca 10 minutter, og ville da vært ved utløpet i vannet.
Hadde man fisket der, ville man antakelig fått rundt 15kg røye på en drøy times fiske. Størrelsen ville nok variert mellom 0,8 og 2kg. Det hadde vært noe........Nå -midt i fellesferien- lot fiskekortutsalget til å være stengt. Vi så i alle fall ingen fiskekortbod.

Illustrasjonsfoto

Vi seilte opp langs vestsiden av øya. Skodda kom tilbake, og vi satte kursen mot Sørkapp og Spitsbergen.