Hei!

Velkommen til min kajakkblogg! Her legger jeg ut turbeskrivelser og bilder fra mine kajakkturer. Å padle havkajakk på 71' Nord gir meg en perfekt blanding av naturopplevelser og action! To måneder i året er sola helt fraværende, mens vi får betalt tilbake om sommeren med to måneders midnattsol. Med Barentshavet som nærmeste nabo er utfordringene mange. Vi gjør likevel vårt beste for å få kajakksesongen til å vare hele året! Som medlem av padlegruppa "Nordkaperne" håper jeg at flere får oppleve Nordkapp fra kajakken.

søndag 30. desember 2012

2012

Da er padleåret 2012 kommet til en ende. Det har stort sett handlet om "Norge på langs", uten at vi nådde akkurat det målet. For min egen del hadde jeg to målsetninger med årets langtur: Å padle fra Lindesnes og hjem, og å få være ute på tur i tre måneder. Det siste ble i alle fall en realitet, og en padletur fra Lindesnes til Helgeland er fortsatt en bra tur. I tillegg ble det noen dager padling fra Tromsø og nordover. Å planlegge en så lang tur var ikke helt enkelt, og vi hadde rett og slett for dårlig tid.

Som de livsnyterne vi er, ble det mange artige stopp, og mange nye bekjentskaper. Dette stjal nok av tiden vår, men i ettertid ser jeg at det var verdt det. Det var VÅR tur, og vi kunne fylle dagene etter eget ønske. Været kan man som kjent ikke planlegge, og i år var det definitivt ikke på vår side. På forhånd så jeg for meg at vi skulle sitte ute ved bålet om kveldene, men det handlet stort sett om å komme seg inn for å fyre primus. Akkurat det var litt skuffende. Padleøktene bar preg av motvind. Etter 11 uker var vi nok mer demotiverte og slitne enn vi forsto selv.

Som med alt annet, forsvinner de dårlige minnene, og de gode står igjen. Folk og steder fra Agder til Nordland, turlivet med Lars, Tv-teamet som fulgte oss i Nord-Norge, og mye annet. Noen dårlige opplevelser dukker også opp. Sletta og Stadt var ikke spesielt hyggelige steder å være i kajakk, og vi fikk oppleve hvordan det føles å miste kontrollen over omgivelsene. Det gikk bra, men jeg tar ikke så lett på å padle ute i storhavet lenger. Som Alf sier det: "Det er bedre å sitte i sofaen og ønske seg ut i kajakken, enn å sitte i kajakken og ønske seg hjem i sofaen." Det var noen minutter der ute, at jeg satt og ønsket meg hjem til sofaen.

Men vi gjorde det! Vi tok 3 måneder fri fra verden, og padlet på tur. Det gjorde et bra innhogg i budsjettet, men sånt blir fort glemt. Og Lars og meg? Folk ristet på hodet da de så oss på kafe i Honningsvåg like etter hjemkomsten. Vi har fortsatt mye å prate om, og jeg tar gjerne flere turer med Lars. Jeg er litt stolt av den delen, for det krever noe av to personer å dele telt i så lang tid.

For 2013 har jeg ingen store planer, og det er godt. Jeg skal padle kajakk uten tidspress, og det er mange plasser i Vest-Finnmark jeg har lyst å se.

Alfa Fritid kommer jeg heller ikke utenom. Alf var vår "'landmann" på langturen, og leverte som vanlig varene. Bokstavelig talt. I tillegg ble det et par hviledager hjemme på ranchen til Alf i Tromsø. I 2013 tror jeg han får ordne oss et aktivitetslederkurs.

Godt nytt padleår!








onsdag 17. oktober 2012

Kajakk-karrieren over?

....Det er et av mange spørsmål som har meldt seg de siste dagene. Jeg har nemlig fått influensa, og livet har passert i revy i snart tre dager. Influensa biter som kjent ikke noe særlig på kvinner, mens vi menn virkelig får kjenne det. Naturen er snedig innrettet sånn; de svakeste blir spart for de verste lidelsene. Min gode venn Monica foreslo at jeg skulle forsøke å sette ord på de prøvelsene jeg har vært gjennom siden søndag. Hun ønsker å forstå, og det synes jeg det står respekt av.

Det verste for en mann med influensa er faktisk stigmatiseringen. Mest fra uvitende kvinner som forveksler Manneinfluensa med litt feber etterfulgt av muskel- og leddsmerter, altså det som kjennetegner en Kvinneinfluensa. Men vår influensa er så mye mer. Vi snakker om en rekke forskjellige symptomer som hver for seg kunne sendt Gerd Liv Valla rett i dørken. Og vi får alle samtidig....

Søndag -dagen før dagen:
Jeg har vakthelg, og er på jobb. Det er noe som ikke virker riktig i kroppen, og jeg tenker: "Er det influensa på vei?" (Vi bruker ofte verstefallsteorien i politiet.) Jeg slår meg til ro med at det sikkert bare er søvnmangel, lungebetennelse, benbrudd, eller noe annet.

Mandag -dag 1:
Hva som hender i løpet av dag 1, blir for det meste gjetninger. Belastningen er så stor at jeg tror hjernen fortrenger det meste av de første 24 timene. I ettertid viser det seg imidlertid at man -sannsynligvis ved hjelp av en nedarvet, umenneskelig viljestyrke- har fått varslet jobben. Det er denne urkraften som gjennom tidene har satt menn i stand til å utkjempe kriger, erobre verdenshavene, og å gå på Ikea med kona, for å nevne noe.

 Synsinntrykk, dag 1

Tirsdag -dag 2:
Man kommer såpass til hektene at man kan fullføre en tankerekke. Man fastslår at; "Jo, det var influensa." Man sjekker hvor mange dager man har vært borte, og kan på den måten anslå styrken på angrepet. Èn dag er normalen. Sjefen min er mann, så jeg trenger ikke kaste bort tid på å forklare han hvordan det ligger an. Faren er på ingen måte over, og enhver anstrengelse kan gi et tilbakefall til dag 1. Man holder senga.



Når jeg var liten gutt på begynnelsen av 80-tallet, var dag 2 omtrent som følger: Mamma var hjemme fra jobb, til tross for at hun som kvinne ikke hadde noen mulighet til å ane omfanget av mitt sykdomsbilde. Pappa forsto selvfølgelig hva som foregikk, men ingen mann vil se sine nærmeste så langt nede. Han dro tidlig på jobb. Mamma kjøpte Cola, banan og Fantomet til meg. På Tv var det "Trim for eldre", som om ikke influensaen var nok. Jeg leste om Fantomet, denne hardbarkede karen som bekjemper ondskap til daglig, men reflekterte aldri som barn over at Fantomet aldri hadde influensa. Som voksen mann skjønner man jo sammenhengen: De ukene Fantomet har influensa, er det rett og slett ikke noe å skrive om. Da ligger han stiv i hodeskallegrotten, ute av stand til å bekjempe så mye som en butikktyv. Det er i disse ukene at man får servert gamle episoder, sånn at ingen skal fatte mistanke.

Nå til dags er det et bedre tv-tilbud, og man har gjerne en Ipad også. Dag 2 går derfor med til å ligge å kjenne på smertene som river i kroppen, mens man oppdaterer seg på nyheter og tv-serier. Man insisterer på en måte på å leve et mest mulig normalt liv, selv om man innerst inne vet at man burde vært på sykehus. Man vil jo ikke være til belastning, og dessuten har man overlevd dag 1. Det gir den nødvendige selvtillit til å gå videre uten medisinsk hjelp.



Dag 3, onsdag:
Nå går feberen ned mot 40, og man nærmer seg antakelig det kvinner forbinder med en meget hard influensa. Nå får man lyst å gå en tur på jakt, snekre, eller padle kajakk. Klok av skade holder man seg likevel i ro en stund til, slik at man ikke får tilbakefall. Litt ro og hvile nå, og man er igjen rustet til å håndtere hverdagens mange utfordringer.

Håper jeg med dette kan bidra til utvidet forståelse på tvers av kjønnsgrensene!

lørdag 6. oktober 2012

Årets jaktferie.

Siden 2006 har jaktturen til Kjæs i Porsanger vært en fast happening. Vi bor på hytta til Ole Håvard, men i år la vi også inn en natt i lavvo. Robert og Ole Håvard var klare med hagla, men siden rypebestanden er på et bunnivå, tok jeg kun med kamera i år.

Midterste bilde:Roar, Ole Håvard og Robert
Nederst: Lord Canon (omdøpt pga hodeplagg og kamera)

Roar, Bjørn, Helge og de andre, var som vanlig på plass på nabohyttene. Skogene på Kjæs er fulle av Honningsvåginger i høstferien. Dette til tross; dyrelivet ser ut til å tilpasse seg fort.
Fredag til lørdag var det altså klart for lavvolivet. Vi dro til fjells for å finne bedre rypeterreng.

Fotojakta begynte bedre enn haglejakta. På vei ned til parkeringsplassen møtte vi en ung elgokse. Dessverre ble ingen av bildene helt skarpe.

Så var det ut for å fange mat! Jeg vil her legge ut noen bilder av småvilt, sånn at Robert og Ole Håvard har noe å glede seg over. Dessverre ble det ingen fangst på haglegutta, noe som får meg til å tenke på Jan Magne Gaares filosofi: "Det er bedre å være god, enn å være dårlig."  Mulig jeg nevnte i teltet også.


Fotojakt fungerte ganske bra, men i gode rypeår tror jeg hagla blir med igjen.

 

 

søndag 23. september 2012

Friluftslivets dag

Turlaget arrangerte "Friluftslivets dag" ved Skipsfjordvannet i dag, og jeg og Lars Eirik representerte Nordkaperne. Vårt bidrag var å la barna få seg en kajakktur i trygge omgivelser.


Det sto ikke på interessen fra de forskjellige kandidatene, og timene gikk fort. Uten velt. Jeg og Lars fikk satt noen ruller, og fikk merke at vi ikke har trent mest på akkurat dèt i år. Likevel, det ble bare èn bom for min del, mens Lars kom seg rundt på alle forsøk. Dette var første gang vi prøvde med grønlandsåre, men det er ikke stor forskjell.
Første gang i kajakk.
 
Lars Abrahamsen var gryteansvarlig
 
Fjordomseiling med RS UNG
 
 
Et bra tiltak av Heidi, Gretha, og de andre i turlaget! Artig for ungan, som det heter.
 
 

onsdag 5. september 2012

På tur igjen!

Da er Lars og jeg på tur igjen. Norge på langs. Heldigvis bare på tv denne gangen, men det er rart å sitte hjemme i godstolen og se på. Fine bilder på Tv3 fra starten på Helgelandskysten. Tekstingen er noe for seg selv: Lars kommer ut av teltet og ser sjøen som går hvit. "Det va som fan!" Teksting: "Har du sett!" Kanskje bedre å IKKE tekste alt?

Utsikt fra teltåpninga, Lamholmen, Helgeland

Det var et artig innslag i hverdagen (for det blir hverdager på en 12 ukers tur) å ha Mediasirkus på slep. Vi fikk et lite innblikk i tv-produksjon, og vi fikk noen å prate med!

Etter hjemkomsten har det vært lite rom for padleturer, og kajakken har vært urørt. Et par fine seilturer har det blitt, og det er jo greit med litt avveksling. Marie var med på en av dem, og det er artig å se at hun også trives på sjøen. Smilet ble bredest når vi sjøsatte gummibåten....
 

Turlysta er ikke borte, men nå er det jakttid! Kajakken får hvile litt til.....

fredag 20. april 2012

Ute av drift en stund......

I skrivende stund sitter jeg på Lakselv lufthavn, sammen med Lars Eirik. Kajakkene er i Kristiansand, og i løpet av søndagen starter vi på vår tur fra Lindesnes til Nordkapp.

Har vi husket alt? Hvordan blir været på startdagen? Var dette så lurt, egentlig? Det er sånne småting man tenker på akkurat nå.

Dersom alt går som planlagt, er vi hjemme om 10-12 uker. I mellomtiden finner du oss her:

nssr.nordkaperne.no

søndag 4. mars 2012

Våren har ikke ankommet Finnmark.....

Registrerer at Smaavoll priser våren i Rogaland:-) Tenkte jeg skulle legge ut bilder fra dagens fjelltur, for å vise hvor langt det er fra Rogaland til Finnmarkskysten. Mars er snømåned nr. 1 her oppe, og vinteren er i ferd med å ta skikkelig tak. Kuling var det også i dag.

På vei til fjells


Nei, det ligner ikke på vår, men det er jo ganske fint likevel? Ikke lenge før jeg får oppleve våren i Rogaland i kajakk, og jeg tenker at det er fint med forskjeller.

lørdag 3. mars 2012

Lørdags formiddag på sjøen.

Den varslede kulingen i dag ble til 3-5m/sek, og da blir det padling. Vi dro til Sarnes, og bestemte oss for å padle tilbake til Storbukt.

Sarnes

Veldig fine forhold, og vi traff bla på ørn, sel, og engelske Hurtigrute-turister. Variert dyreliv, altså.

Lars har en konflikt gående med Hurtigruta.

M/S "Finnmarken"
Øvelse gjør at man blir mye bedre....

Etter å ha overvært diverse øvelser, hilste vi på de engelske turistene som hadde vært på Nordkapp. Da ble vi plutselig fotomotiver selv. Så la vi kursen under den nye Cruisebåt-kaia, og mot Storbukt. Flott tur!

tirsdag 21. februar 2012

I fjæra.

Fridag i dag, men ingen å padle med. Dessuten var det meldt skikkelig drittvær. Snebygene holdt litt igjen, og da gikk jeg en tur i fjæra med nykameraet.

onsdag 15. februar 2012

Nytt kamera, og et helikopter....

Før helga ankom speilreflekskameraet som skal være med på langturen til våren. Ikke noen toppmodell, men EOS500D er et bra kamera i sin prisklasse. Jeg fikk med to objektiver, med brennvidde 18-55 og 75-300, og kan nå ta bilder av en helt annen kvalitet enn det jeg hittil har tatt med det vanntette kompaktkameraet jeg har. Forutsatt at jeg lærer meg å bruke det...

Mens jeg satt og funderte over Canonapparatets mystikk og mysterier, kom 330-skvadronen for å bidra med motiver. Utenfor vinduet mitt begynte de å heise folk opp av sjøen. Pickup-øvelse! Siden jeg er gutt blir jeg glad når jeg ser et helikopter, og siden jeg er mye på tur blir jeg ekstra glad for å se 330-skvadronen på øvelse.

tirsdag 14. februar 2012

Hyttehelg på Ongajàvre.

Hytteturen til Ongajàvre i fjor var en suksess, og vi bestemte oss for å ta en tur i år også. Det var akkurat nok sne til at løypa var åpnet. 7 voksne og en hund dro avgårde fra Mathisdalen på fredags ettermiddag.

Kaldt på isen
Det ble litt isfiske, men mest avslapning med god mat og drikke. Hyttelivet er godt!

Pappa slapper av i varmen på terrassen.....


onsdag 8. februar 2012

Norge på langs -Ofte stilte spørsmål!

Langturen begynner å nærme seg, og i den forbindelse dukker det opp spørsmål fra folk i nærmiljøet. Jeg har oppdaget et artig fenomen rundt dette: Såkalte "Ikke gjennomtenkte spørsmål". Jeg nevnte dette for Lars, og han opplevde det samme. Derfor denne:

"Guide for nyskjerrige som egentlig ikke bryr seg, men føler de må spørre om noe likevel"

Her er de hyppigst stilte spørsmålene, med utfyllende svar:

1. -Er dere klar over hvor langt det er?
Vi har planlagt turen i 15 måneder nå, men dette har vi visst glemt å undersøke. Da måtte vi i tilfelle kjøpe oss et kart over det aktuelle området. Altså Norge. Vi antar imidlertid at det blir nødvendig med overnattinger. Dette fører oss umiddelbart over til neste spørsmål, nemlig:

2. -Hvor skal dere bo?
Vanskelig spørsmål, det der. Vi slo fort fra oss Gol Høyfjellshotell, og Oslo blir også upraktisk. Vi har kommet fram til at vi vil bo nært havet. På den måten sparer vi oss for mye arbeid, da vi allikevel skal padle i nærheten av havet. Hvis man bare kunne hatt en egen bolig som var mulig å sette opp på kvelden og pakke ned om morgenen......

3. -Har dere padlet så langt før?
Vanskelig å svare på, jfr. spørsmål 1. Jeg kommer ikke på noen turer i farten, der vi har padlet Norge på langs. Usikker.

4. -Hva skal dere spise?
Vi skal være borte i 12 uker. Det blir nok til at vi spiser forskjellige typer.......mat. Mat skal etter sigende gjøre underverker når man padler langt. Jo, det blir nok mat. (Vi har ved et par anledninger svart "Puffet ris" på dette spørsmålet, og det har vist seg å avslutte samtalen på en grei måte. Man får et tvilende blikk, men ikke flere spørsmål.)

5: -Enn været, da?
Været er nok det vi har brukt mest tid på å planlegge. Det blir mye godt vær, med en lett bris fra sør, uten for plagsom sol. På kveldene vil det være svalt i teltet, men likevel fin temperatur til å sitte ute. Vi skal også ha noen få innslag av høy sjø og regn, mest for bildene sin del.

Håper dette var klargjørende!

søndag 22. januar 2012

Kajakk er noe orntli' dritt........

......tenkte jeg når klokka ringte i dag kl 10:00. Men jeg vet at det går bedre etter en kopp kaffe, og i dag hadde jeg en avtale med Lars, en Explorer, og den lille grønlandsflisa som Lars insisterer på å kalle en kajakk. Altså opp klokka 10:01.

-2 grader og stille på havet. Dagslyset varer i noen timer nå, og i dag skulle vi i teorien kunne se sola igjen. Det ble med teorien, men det går utvilsomt rette veien.

Etter litt "sæming" (nord-norsk for å bevege seg i sirup), var vi på sjøen kl 12:00 presis. Det ble en tur ut til Skibsfjordneset for å hilse på ørna og fjærplytten. Man fikk også hilse på noen muskler som har ligget i dvale i vinter.

Timing og teknikk er ikke heelt der det var i sommer. Etter noen dårlige manøvre ble vi enige om at havet ikke fungerte helt som det skulle i dag, og det er det ingenting å gjøre med.

Noen har dessuten rotet bort laderen til kameraet mitt, så det blir bilder fra arkivet i dag. Lars har noen ferske bilder på "Friluftsglede". 2012-sesongen er nu åpnet!

Skibsfjorden i helt andre værforhold enn i dag......

mandag 9. januar 2012

Kjølforsterkning på Artisan

Alfa Fritid har tatt inn en ny type kjølforsterkning, en slags tape som skal påføres ved hjelp av varmepistol. 12m ble bestilt til Nordkapp.

Origoen til Lars ble ferdig i går, og i dag var det Artisanen som skulle til styling. I motsetning til andre typer kjølstriper, er denne så enkel å legge at selv far kan klare det: Vask området der den skal legges, klistre på, og bruk varmepistol for å forme den helt perfekt.

OBS! Som Alf påpekte: Husk å skjære ut hullet til senkekjølen, ellers vil den ikke virke etterpå! Alf har dessverre ikke alltid troen på oss her nord.....

Tapen virker veldig hard og slitesterk, så hvis limet gjør jobben blir dette en suksess. Dessuten ser det veldig pent ut, og det er ingen grunn til å bale en hel helg med diverse løsemidler og duk. Tapen koster pr. meter, så hvis du har en kajakk som er 1 meter lang, blir dette kjempebillig. Det ble ikke så dyrt for oss heller.

Helt knæsj, altså....