Ole Håvard runder Stortuva.
Lyngpollen er en liten fjordtarm som kan være vanskelig å få øye på fra sjøsia, men etter et par timer var vi på plass. En fin liten elv og plenty med rekved gjorde at vi slo leir helt innerst i pollen. Dette var mer en mat- og vintur enn en ekspedisjon, og vi satte umiddelbart i gang med å fyre. Vi tente bål også.
På menyen sto indrefilèt som vi brunet i panna og stekte i folie med diverse tilbehør. Øl, rødvin og Koskenkorva passer jo også godt til kjøtt. Dette har jeg hørt, så det får vi stole på.
Som bildet viser, hadde vi bålplass helt nede ved sjøen. Det framkom etterhvert at vi var litt unøyaktig i beregningene, hva flosjøen angår. Det var derfor en rar stemning i leiren da bålet dro ut fjorden kl 0314. Dette ville aldri skjedd Lars Monsen....
Allerede kl 17 var vi klare for hjemturen. Ole Håvard hadde da solt seg i mange timer, og var blitt knallbrun i ansiktet og på høyre arm. Turen mot Gjesvær gikk i fantastisk vær, med ørn og niser som selskap. Bålet så vi ikke noe til.
På menyen sto indrefilèt som vi brunet i panna og stekte i folie med diverse tilbehør. Øl, rødvin og Koskenkorva passer jo også godt til kjøtt. Dette har jeg hørt, så det får vi stole på.
Som bildet viser, hadde vi bålplass helt nede ved sjøen. Det framkom etterhvert at vi var litt unøyaktig i beregningene, hva flosjøen angår. Det var derfor en rar stemning i leiren da bålet dro ut fjorden kl 0314. Dette ville aldri skjedd Lars Monsen....
Ole Håvard "Monsen" og bålet går hver til sitt.
På tross av at vi satt 6 timer ved bålet før det dro avgårde, kom situasjonen svært brått på begge turdeltakerne. På disse timene hadde vi heldigvis fått løst de verste flokene politisk, både lokalt, nasjonalt og globalt. Turen var derfor ikke bortkastet.
Denne gangen fikk jeg sove i teltet, på tross av steiksol hele natta. Jeg hadde med fjellduken, som jeg la over teltet med aluminiumen opp. Dette fungerte, og det var svalt i teltet.
På tross av at vi satt 6 timer ved bålet før det dro avgårde, kom situasjonen svært brått på begge turdeltakerne. På disse timene hadde vi heldigvis fått løst de verste flokene politisk, både lokalt, nasjonalt og globalt. Turen var derfor ikke bortkastet.
Denne gangen fikk jeg sove i teltet, på tross av steiksol hele natta. Jeg hadde med fjellduken, som jeg la over teltet med aluminiumen opp. Dette fungerte, og det var svalt i teltet.
Allerede kl 17 var vi klare for hjemturen. Ole Håvard hadde da solt seg i mange timer, og var blitt knallbrun i ansiktet og på høyre arm. Turen mot Gjesvær gikk i fantastisk vær, med ørn og niser som selskap. Bålet så vi ikke noe til.