Hei!

Velkommen til min kajakkblogg! Her legger jeg ut turbeskrivelser og bilder fra mine kajakkturer. Å padle havkajakk på 71' Nord gir meg en perfekt blanding av naturopplevelser og action! To måneder i året er sola helt fraværende, mens vi får betalt tilbake om sommeren med to måneders midnattsol. Med Barentshavet som nærmeste nabo er utfordringene mange. Vi gjør likevel vårt beste for å få kajakksesongen til å vare hele året! Som medlem av padlegruppa "Nordkaperne" håper jeg at flere får oppleve Nordkapp fra kajakken.

søndag 30. mai 2010

Båltur!....eller bare tur.

Fredag var det igjen klart for overnattingstur med kajakk, og sammen med Ole Håvard dro jeg fra Gjesvær til Lyngpollen. Jeg har aldri padlet sørover fra Gjesvær, så alt her er nytt land.

Ole Håvard runder Stortuva.
Lyngpollen er en liten fjordtarm som kan være vanskelig å få øye på fra sjøsia, men etter et par timer var vi på plass. En fin liten elv og plenty med rekved gjorde at vi slo leir helt innerst i pollen. Dette var mer en mat- og vintur enn en ekspedisjon, og vi satte umiddelbart i gang med å fyre. Vi tente bål også.


På menyen sto indrefilèt som vi brunet i panna og stekte i folie med diverse tilbehør. Øl, rødvin og Koskenkorva passer jo også godt til kjøtt. Dette har jeg hørt, så det får vi stole på.

Som bildet viser, hadde vi bålplass helt nede ved sjøen. Det framkom etterhvert at vi var litt unøyaktig i beregningene, hva flosjøen angår. Det var derfor en rar stemning i leiren da bålet dro ut fjorden kl 0314. Dette ville aldri skjedd Lars Monsen....

Ole Håvard "Monsen" og bålet går hver til sitt.

På tross av at vi satt 6 timer ved bålet før det dro avgårde, kom situasjonen svært brått på begge turdeltakerne. På disse timene hadde vi heldigvis fått løst de verste flokene politisk, både lokalt, nasjonalt og globalt. Turen var derfor ikke bortkastet.

Denne gangen fikk jeg sove i teltet, på tross av steiksol hele natta. Jeg hadde med fjellduken, som jeg la over teltet med aluminiumen opp. Dette fungerte, og det var svalt i teltet.


Allerede kl 17 var vi klare for hjemturen. Ole Håvard hadde da solt seg i mange timer, og var blitt knallbrun i ansiktet og på høyre arm. Turen mot Gjesvær gikk i fantastisk vær, med ørn og niser som selskap. Bålet så vi ikke noe til.

mandag 24. mai 2010

Å redde seg selv.......

I dag dro Tjoli, Ailin og jeg ut på en liten "toilltur" fra Østerelva. Det ble etterhvert en liten treningsøkt med egenredning i fokus. Ailin vil helst lære seg rulla i går, men da bør hun kanskje ha en bedre instruktør enn meg, òg få en halvtime med personlig oppfølging. Cowgirl-entringen sitter iallfall!

Jeg får til rulla i Romanyen, men bare èn vei, og det ligger mange repetisjoner foran meg før jeg kan si at jeg KAN den. Tjoli filmet en snutt, men det er jo svært avansert teknologi vi snakker om her, så jeg klarte ikke å legge den ut i bloggen.

Romanyen, ja.......Den må sendes til Tromsø, for cockpitringen løsnet igjen. Det må vel snart være slutt på uflaksen med kajakkene mine? Alf lovte å ekspedere saken fort, og sendte dessuten en overraskelse med den siste utstyrsleveransen. Den skal jeg komme tilbake til:-)Han mumler noe om nutrilett også, men den går vi ikke på!

Tjoli og Eek.

lørdag 22. mai 2010

Å reparere nye båta.......

.......Dèt hører ikke hjemme noen steder! Jeg har vært uten mulighet til å bruke min nyinnkjøpte Romany på en stund, pga av en cockpitring som er løs. Valget fra Alfa Fritid var å sende båten tilbake, eller reparere den i Honningsvåg. Lars Eirik påstår at han alltid har hatt en glassfiberbåt og dårlig avstandsbedømmelse, så han har gjort mange slike reparasjoner før. Han fikk saken.

Lars har jobb over hau.

Reentring med malingsrulle

......og når du, Nigel Dennis, leser dette, da skal du vite at jeg tar dette personlig!

onsdag 19. mai 2010

Kajaksport Artisan Millenium

Jeg har nå hatt turbåten min i noen måneder, og jeg har prøvd den i forskjellige vær-og sjøforhold. Jeg har ventet med å evaluere den til jeg har fått prøve den med last. Det har jeg nå.

Kajaksport Artisan.

Da jeg fikk denne båten fra Alfa Fritid, hadde jeg padlet 5 turer i kajakk. Alle turene i forholdsvis rolig sjø. Grunnlaget var derfor tynt, men jeg ville ha en "ordentlig" båt, så jeg slapp å bytte etter kort tid. Jeg oppdaget raskt at jeg hadde kjøpt meg en utfordring, og jeg har mer enn èn gang tenkt på å bytte til noe annet. Men så prøvde jeg å padle med last:-)

Finish:
Båten ble levert uten noen tegn på slurv, hverken på skrog, cockpit, sammenføyninger, dekksrigg eller luker. Jeg hadde heller ikke forventet noe annet fra Kajaksport OY. Upåklagelig.

Cockpit:
Cocpiten oppleves som passe romslig for meg (185/96). Gode lårstøtter og et godt sete gjør at man føler seg vel ombord, selv etter mange timer. Innfestningen til ryggstøtten mot sargen løsner hele tiden, så jeg fjernet hele greia. Jeg har nå funnet en måte å modifisere den på, så nå skal den tilbake igjen. Cocpiten er ikke lang nok til at jeg klarer cowboy-entring, og dette er en ulempe. Båten er også vanskelig å tømme pga cockpitens utforming i bakkant. Det er tydelig at lek ikke har vært et tema når denne kommandoplassen ble utformet. Til tur er den helt topp.


Dekksrigg/ luker.
Båten er rigget bra. Alle festepunkter er nedfelt i dekket. Jeg har satt et lite ekstra strikk foran den fremste luka. Dette for å feste reserveåra. Bak cockpit er det fester for åreposeredning. Jeg har ikke brukt disse, og det går greit uten. Båten har tre luker; en rund foran, en dagluke bak cockpit, og en oval bakerst. Daglukerommet er stort, og tar mye last. Hvor praktisk dette er, blir en smakssak. Jeg synes det er helt ok.


Sjøegenskaper:
Ikke for nybegynnere. Jeg har til tider strevd med å holde meg over vannflata, og båten virker rett og slett ustabil i starten. Etter hvert oppdager man at den håndterer sjøen svært bra, så lenge padleren er med. I starten brukte jeg ikke roret, fordi jeg ville bli kjent med båten. Den reagerer bra på kanting og styretak, og senkekjølen låser båten på kurs ved behov. Behovet er der, for det er endel spring i skroget, og vinden får godt tak i baug og hekk. Båten oppleves som forholdsvis rask og lettpadlet. Det er når båten er lastet for overnattingstur at jeg liker den best. Da er den stødig og trygg, og en padler med begrenset erfaring kan ta den med på tøffere kryssinger uten å sitte med hjertet i halsen. Jeg har fått prøve den i med-mot og sidesjø, og den imponerer. I løpet av sommeren vil jeg nok sitte med samme følelse i tom båt, og da er jeg der jeg skal være!

Konklusjon:
Artisan er en båt laget for turbruk. Den kan laste 160kg, inkl. padler, og med sine 557cm er ikke dette en båt for små personer. Det er nok heller ikke et vanlig førstegangskjøp, men er en skikkelig uværs- og langtursbåt for de som har erfaringen. Jeg jobber med saken, og liker det jeg ser.

Dette innlegget ble skrevet i mai 2010. I ettertid har jeg vært i kontakt med Kajaksport i Finland. De kunne bekrefte at Artisan aldri var tiltenkt å padles tom, eller til korte dagsturer. Dette er en rendyrket langtursbåt, og skrogets mange gode egenskaper kommer best til sin rett når båten er noe lastet!

tirsdag 18. mai 2010

17.mai rundt Nordkapp!

17.mai kom med temperaturer rundt 20 grader, og sola sto på fra skyfri himmel. Jeg og Lars plasserte flagget på båtene og la ut på tur. Ingen av oss har rundet "Kappa" før, så nå var ruta Skarsvåg-Nordkapp-Tunes. Overnatting på Tunes, videre til Gjesværstappan, for så å bli hentet i Gjesvær. Å runde Nordkapp kan være heftig, så det var to spente karer som lastet opp i Skarsvåg.

Pyntet til trengsel.

Med sørlig vind i ryggen la vi ut i 18-tia. Vi krysset Vestfjorden over til Hornvika, og det var litt uvirkelig å ha en VARM vind rundt ørene. Ikke hverdagskost i mai! Så bar det rundt selve Nordkapplatået. Det kom store havsjøer inn fra øst, men det er udramatisk å padle i sånne. Man blir bare minnet på hvor liten man er.......

Utenfor Nordkapp. Knivskjellodden rett frem.

Vi lå en stund nedenfor Nordkapp for å nyte utsikten. Da vi rundet neset til Knivskjellbukta var det jamt slutt på sigtseeingen. Sterk fallvind fra sør, tungsjø fra øst, og havstrømmer i tillegg gjorde at det ble evig nok med padlinga. Nå ble det eksamen med Artisanen for min del. Artisanen oppfører seg heldigvis eksemplarisk når den er lastet, slik som nå. Tom er den litt nervøs, synes jeg. Til tross for at sidesjøen vasket over båten under hele kryssinga til Knivskjellodden, følte jeg meg ganske trygg. Trygg, men konsentrert:-) Noen støttetak ble det, men vel over til Knivskjellodden var jeg noen erfaringer rikere. Heftig ble det!

Nordkapp er rundet!

Etter å ha rundet Knivskjellodden, la vi kursen rett på Tunes. Det ble en seig økt i motvind, men det viste seg å være verdt det:

Tunes var midnattsol, hvite strender og 20 grader....og kald øl:-) Det føltes fortjent etter kryssinga av Knivskjellbukta. Det gjorde reinkjøttmiddagen også.......

Eggplukking kl 00:45

Med sol og sommervarme hele natta, forsvant også nattesøvnen. Vi prøvde inni teltet, utenfor teltet, i skyggen av teltet, men det gikk ikke an å sove. Turens lavmål var da to frustrerte menn lå på mage på hver sin sovepose og stirret tomt inn i gresstustene ca 15cm foran ansiktet, uten å utveksle et ord. Det ble etterhvert morgen, frokost og kaffe. Livet ble litt bedre.
Det ble været også! Vinden løyet helt, og det var så varmt at vi måtte komme oss på havet. Vi krysset over til fuglereservatet på øya; Gjesværstappan!

På kryssing mot Stappan

Vikeplikt fra høyre! Lundefuggel.

Fremme i Gjesvær

500 m fra kaia i Gjesvær kom tåka og den kalde vinden som hører til. Jeg og Lars Eirik har hatt skitflaks med turen. Igjen.

lørdag 15. mai 2010

Telttur! .......eller bare tur.

Grotter:
Fredag 14.mai var det klart for den store utflukten! Tjoli, Ronny, Lars, Hugo og jeg skulle på telttur. Turen gikk til småkjæftan, og været var upåklagelig. Hugo og jeg tok en liten ekstrarunde utover Tufjorden før vi inntok leiren. Det var lurt, for Hugo visste om noen grotter som vi kunne utforske. En av dem går 60-70m inn i fjellet, men det er ikke noe jeg har tenkt å kontrollmåle. Det holder å se litt i åpningen. Skal man videre inn, må man dykke.

Inn mot Fantometfossen?

Gjesværstappan med krem på.

Moder natur har liksom lagt godsia til i det siste, og inntrykkene har knapt nok festet seg før nye ting dukker opp.

I leiren:
Vel fremme i leiren var det slått opp to lavvuer, og bål, mat og drikke var i fokus. Kanskje særlig drikke. Det ble nemlig veldig langt utpå kvelden før vi fikk et måltid noenlunde klart. Lars Eirik hadde med elgkjøtt som vi woket, mens de andre hadde entrecòte i folie. Etter maten var det igjen fokus på drikke, og det ble kokt bålkaffe med innlagte brannskader og fall i fjærasonen. Klokka 0400 var det kveld for de to siste, og det var jeg og Hugo. Jeg fikk ikke sove, og tok meg en fjelltur for å bli skikkelig trøtt. Jeg siktet meg inn på en liten fjelltopp, og fikk et oversiktsbilde av campen i rekvedfjæra:

Campen vår.

Teltlivets gleder:
Turen fungerte etter hensikten, og jeg kom meg i posen. Vinden hadde tatt seg kraftig opp i løpet av kvelden, proposjonalt med at intelligensen dalte hos festdeltakerne. Vi var lettere tilsjasket av forfriskninger, alle sammen, og dette kan nok ha gjort sitt til at teltoppsettet var noe mangelfullt.
Etter ca en times søvn ble det luftig i lavvoen. Enormt luftig. Vi hadde faktisk sluttet helt å ha lavvo, og den hadde lagt seg for seg selv i fjæra noen meter unna. Jeg tenkte det var best å informere huseieren, Lars Eirik, om at vi nå var uteliggere. Det var lettere sagt enn gjort. Isaksen opplevdes som vanskelig å få kontakt med, og var bitter og innesluttet der han lå, nederst i en gul sovepose.


Lars konstaterer at teltet har sluttet å fungere.

Etter en serie forsøk på å få Lars i våken tilstand, fikk jeg han opp i "albustående". Vi var enige om følgende:
A: Vi har ikke telt.B: Telt har vi iallfall ikke.

Etter denne klargjøringen var vi enige om at noe måtte gjøres. Vi besluttet derfor å behandle saken så fort som mulig, kanskje allerede førstkommende morgen.

Gutta på tur.

Etter en trivelig formiddag i fjæra var vi klare for hjemturen. Den foregikk i motvind, og det syntes vi var en passelig straff. Artig gjeng, og artig tur!

Kirkeporten.

Torsdag 13.mai var jeg og Lars Eirik på tur ved Kirkeporten. Vi ble overrasket over hva Vestfjorden har å by på av landskap. Kirkeporten kjenner vi fra før, og det er et populært turmål på øya. Det er tatt mange tusen bilder med det obligatoriske motivet Kirkeporten/Nordkapphornet. Vi kunne ikke være dårligere enn andre turister:

Lars i Kirkeporten

Jeg og Lars har etterhvert hatt endel turer sammen, men jeg kan ikke huske at det har vært så stille fra den kanten før. Det er liksom ikke noe å si når man padler rundt i et postkort. Magerøya er uslåelig under slike forhold.

Vestfjorden og Nordkapp

Denne turen seiler opp på favorittlista....... Takk for selskapet, Isaksen!

tirsdag 11. mai 2010

Laukvika.

Knallvær i dag også, og Ailin, Lars og jeg måtte ut en tur. I dag ble målet Laukvika.

Steinkaia i Laukvika

I likhet med Opnan, der jeg var i går, har Laukvika også vært bebodd en gang i verden. Det står igjen en imponerende steinkai som bevis på det.

Kaffepause

På hjemturen traff vi på en oter med dagens krabbefangst, fire-fem ørner, og ellers det vanlige fuglelivet i fjæra. Med blikkstille hav og sol, ble det en over gjennomsnitts bra tur:-)

Måtte prøve rulla med Artisanen, men det må nok trenes mer før den sitter. Romanyen er enklere å hanskes med, og jeg tror jeg skal øve mer med den for å få teknikken inn. Artisanen har dessuten for liten cockpit til at jeg klarer cowboy-entring. Artisanen er i det hele tatt en mer krevende båt. Håper jeg mestrer den snart.

mandag 10. mai 2010

Kveldstur til Opnan.

I dag var jeg bedt i to konfirmasjoner, Martin og Lasse hadde stor dag, og det ble etterhvert mye kaffe, kake og barnelyd. Det var derfor et mål å komme seg ut i kajakken i løpet av kvelden.
Etter en ringerunde var det èn oppmøtt: meg selv. Da får man også velge rute, og jeg startet ut fra Kamøyvær med Opnan som mål for kvelden.

Sjark utenfor Opnan

Opnan ligger på nordsia av Magerøya, med Barentshavet rett inn. Her har det bodd folk i svunne tider på grunn av nærheten til fiskefeltet, og det har bla. vært fiskehandel her ute. De værharde omgivelsene spilte nok en rolle når folk til slutt ga opp og flyttet herfra.

På Opnan tok jeg en kjapp kopp kaffe, før jeg padlet tilbake. Brukte ca 1 time og 15min på hjemturen. Det ble en tur på ca 20km i dag, så noe av kaka er vel borte nå.

fredag 7. mai 2010

Rulla, rulla, rulla, rulla og rulla!

Nevnte jeg i overskriften at jeg tok rulla i dag? Vi har planlagt denne ettermiddagsturen i noen dager nå, og målet var å få flere med ut på tur. Fin melding, med litt sørlig vind og sol.

Oppmøtet ble ikke så verst, og vi var totalt 5 stykker i kajakk; Ronny, Robert, Ailin, Lars og jeg. Thomas Olsen, Håvard og en kompis kom på kaffebesøk med nyinnkjøpt båt. Vi padlet ut fra Sarnes, og la turen ut til Altsula. Vel fremme ble det kaffepause i sola.

Fredagsværet på Altsula

Etter pausen var det stemning for å runde øya, og det ble en skikkelig godværsopplevelse. Ronny hadde første turen i år, så det klaffet jo bra å få litt humane værforhold.

Jeg prøver:
Etter runding av Store Altsula, ville Robert i land på lille Altsula for å se etter måsegg. Vi andre var sånn passelig engasjert, og jeg fant ut at jeg skulle trene litt på egenredning mens jeg ventet. Jeg har prøvd på rulla nå og da, men har ennå ikke lagt sjela i å øve meg skikkelig på den. Derfor var det en glad gutt som plutselig fikk til den ene rulla etter den andre. Koden er knekt!

Hva føler jeg nå?:
Å mestre rulla for første gang var en litt spesiell følelse; Med "Brain-freeze", snørr i hele hodet, og rapende på saltvann, er man ikke særlig sexy når man holder på som verst. Det bryr man seg veldig lite om, og man vil gjerne bli fotografert og filmet. Hva skal man med disse opptakene? Skremme jenter? Jeg tror man blir hjerneskadet av det kalde vannet. Ikke mye, men akkurat nok til at man tror man er tøff. Når vi kom på land og pakket sammen, måtte jeg spy, da jeg hadde inntatt store deler av Barentshavet under sjarmoffensiven. Det syntes jeg også var helt på sin plass. Det var fint å spy. Som sagt, en liten skade får man nok.

Skåret i gleden (det er jo alltid det), var at cockpitringen på Romanyen løsnet fra skroget på høyre side. Det ble en glippe på 30-40cm, og båten tok inn mye av det vannet jeg ikke drakk opp selv. Båten er jo helt ny, så det blir en sak for Alfa Fritid å se på. Hittil har alle mytene om NDK slått til. God i sjøen, lett å manøvrere, lett å rulle, og tvilsom finish:-/ Men Jokke sier at alt kan repareres!


Ikke bare Lars i dag!

Altsula rundt.

Onsdag 5.mai padlet Lars og jeg rundt Altsula igjen. Mye sjø og mye moro på utsia denne gangen også. På grunn av full timeplan har jeg ikke fått lagt inn noe før i dag, og nå sitter jeg klar til neste tur. Skal avgårde om et kvarter.
Her er noen bilder fra turen:

Mønster i fjæra


På Tofta.


Det er i motbakke det går oppover:-)

lørdag 1. mai 2010

Surfetur til Veidnes.

Ordentlig skitvær i dag, og da er det jo best å iføre seg tørrdrakten. Meldingen var 9 m/s fra øst, og sluddbyger. Det får ikke hjelpe. Må man, så må man! Vi bestemte oss for å padle fra øst mot vest, for så å bli hentet hjem igjen. Vi startet i Storbukt nedenfor huset til Lars, og satte kursen for Veidnes.

Sidesjø i Breivika

Litt utenfor Honningsvåg kunne man ane at vi kom til å møte på endel sjø i dag, og det viste seg å stemme. Kryssingen av Breivika foregikk med sjøen i sia, og det var store kontraster fra gårsdagens godværstur. Lars ga beskjed om at vi kunne vurdere forholdene videre når vi kom til Steinviknæringen. Det gjorde vi på følgende vis:

Jeg tenkte som så: Alf hadde neppe solgt meg en kajakk hvis han trodde det kunne være farlig. Lars drakk litt Redbull.
På den vurderingen bestemte vi oss for å krysse over til Altsula:-) Idiotsikkert.

Lars på surf i det fjerne.

I sundet mellom Steinviknæringen og Altsula foregikk det saker og ting! Sjøen fra øst kom nå rett bakfra, og surfing ble det enten man ville eller ikke. Man ville. Jeg har aldri hatt det så gøy i min flere måneder lange kajakk-karriere. Lars kom med en del utrop som fikk store flokker med gjess og ender til å trekke sørover igjen, og jeg tolket det dithen at han også hadde det bra.

Bare så det er sagt: Denne turen hadde jeg ikke tatt for to måneder siden. Sjøføret i dag var det groveste jeg har prøvd meg på, men det føltes veldig kontrollert. Jeg er sliten i ansiktsmusklaturen, for gliset satt på gjennom hele sundet.

Lars er nesten død

Neida, Lars er ikke død. Han bare gjør seg til. I alle fall måtte vi ha oss en liten pause på Tofta. Tofta er en liten rabb på Altsula, der det er fint å lande med glassfiberkajakk. Etter en pust i bakken, bar det videre med vinden i ryggen.
Etter å ha surfet oss fra Altsula til Veidnes begynte det å kjennes i armer og skuldre. Turen ble derfor mitt livs artigste treningsøkt.

Fremme på Veidnes tok vi inn på den fasjonable venteloungen på rasteplassen, mens vi håpet på at Lars verre halvdel kom og hentet oss hjem. Venterommet het "WC". Lars sier det er engelsk og betyr "Vær så gode og vent her".

Lars fikk den eneste sitteplassen på "WC"