Skattøra

I dag hadde vi opptil flere padleplaner, men skodda gjorde at vi måtte forandre underveis. Havskodda har ødelagt mange godværsdager i Honningsvåg.


Når man bor på en øy er det imidlertid flere muligheter, og det var blå himmel sør for øya. Jeg og Olaf bestemte oss for å padle ut mot Magerøysundet.

Gullgammen

Svartholla
Mat

Vi passerte Gullgammen på speilblankt hav, og fortsatte forbi Svartholla ut til Skattøra. Der gikk vi på land for å drikke kaffe, med utsikt mot nordvest, rett ut av Magerøysundet. Straumen i sundet går med rundt 4,5 knop, og vi merket den godt på båtene. Det var første gangen i sundet med kajakk for min del.

Magerøysundet, fastlandet til venstre.

Det ble en knallfin tur, og vi tok oss god tid til fjærasniking og sighseeing. Temperaturen begynner å stige, det blir litt grønnere i fjellsia, og det går kanskje mot sommer?

Med Tjoli på tur.

Ole Håvard "Tjoli" Olsen var den som satte meg i en kajakk i mai 2009, og skubbet meg utpå. Han skubbet igang en kajakkinteresse som ser ut til å nå nye høyder for hver sesong. Søndag var det min tur å skubbe på. Tjoli hadde ingen loggførte turer i år, og i nå var det på tide.

Vår i Honningsvåg

Grotta på Altsula

Vi padlet fra Sarnes, og rundet Altsula i tilnærmet sommervær. Blikkstille hav gjorde at vi kunne svinge innom grotta også. Tjoli vet å velge padledager.

Ole Håvard i CD Storm

Da er Stormen kommet på vannet i år, og neste tur er ikke langt unna.

Dagen derpå.....

I går var jeg ute og feiret at det var fredag. Av og til blir jeg enormt sliten av sånne store anledninger, og jeg har sett dagen i dag passere fra sofaen. Litt utpå ettermiddagen begynte hjertet å slå igjen, og jeg fant ut at en luftetur i kajakken var god medisin.

Nyskøyta "Odin"

Utenfor bølgebryteren ligger en svær russer med maskintrøbbel. Den har vært her en stund, og gutta ombord begynner nok å kjede seg. Det var imidlertid en blid gjeng som sto og fisket utfor rekka når jeg passerte. De roper på russisk, og jeg svarer på norsk. Fungerer helt fint.

3 av gutta på "Boris Syromyatnikov"

Jeg padlet til Nordvågen i rolig tempo, og brukte tid på å utforske fjæra. Skikkelig godvær i kveld, og turen ble akkurat så fin som jeg forestilte meg. Kajakk hjelper mot alt...

Nordvågen

Klubbskjæran

En ny Nordkaper?

I dag var det padledebut i Skibsfjorden! Randi har lenge hatt lyst til å prøve kajakkpadling, og vi fikk lånt båt og utstyr hos velvillige Nordkapere.

Klar for take-off

Vi er litt opptatt av at ting skal foregå i kontrollerte former, så Randi måtte prøve en wet exit og kameratredning før vi beveget oss særlig langt fra land. Vi kjørte en liten demo først, noe som viste seg å være bortkastet. Randi gjør ting på sin måte.

Wet exit gikk som det vanligvis gjør; fort. Kameratredningen var imidlertid en ny manøver for meg og Lars. Randi er ikke et kjempestort menneske, og når hun først kom seg opp på bakdekket på Orcaen, reiste hun seg likegodt opp og spaserte fram og ned i cockpit. Såh!

Unge Elvebakken er fokusert

Nåvel. Vannskrekk hadde hun ikke, og opp i båten kom hun seg. Da kunne vi så smått starte på en liten padletur. Innenfor Trollholmen og rundt Skibsfjorden er en fin tur for å bli kjent med en kajakk. Randi klarte seg veldig bra, og fikk selvfølgelig et par hundre gode råd fra meg og Lars. Hun oppførte seg såpass fint at hun får være med flere ganger hvis hun vil.

Padlebesøk fra øst.

Dag Norum, fra Kirkenes og Varangerpadlerne, har vært i Honningsvåg i forbindelse med jobben. På biltaket hadde han en BD Baffin, og signaliserte at han ble med på stort sett hva som helst, utenom selvmord og giftermål. Jeg og Lars fant ut at Gjesværstappan måtte være målet i dag.

Lars og Dag på vei mot Stappan. Nysne på storstappen....

Vel ute på storstappen oppdaget vi resultatet av at Dag begynte å padle noenogtyve år før oss. Han manøvrerte seg med letthet mellom steiner og skjær, der vi forlengst hadde begynt å bli skeptiske. Jeg gjorde mitt beste for å følge etter, og det var utrolig artig å få nye impulser. Hvitt vann trenger ikke å være så farlig....

Dag leder meg ut i fristelsen.

På utsiden av Stappan var det roligere sjø igjen, og vi gikk over i natur- og fugletittermodus. Mye ørn på vingene i dag, men de holder seg høyt oppe, utagbare for et skarve kompaktkamera. Dag fikk oppleve Havsulekolonien, og virket veldig fornøyd med det. Havsula på sin side virket imponert over å få se en Kirkenesværing, så i dag var det noe for alle.

Dag og Havsula studerer hverandre

Dag i "the Green room"

Dag og Lars på vei mot Stauren

Mange små grotter på storstappen

Dag fikk se en av de fineste plassene på Magerøya, og det var fint å se at han satte veldig stor pris på naturen. For min del var turen en løft padlemessig, og det dukket opp nye tanker, tips og råd. Jeg og Lars lurer på om vi skal få oss en tur østover snart, for å se hvor Dag padler. Det er jo bare knappe 50mil til Kirkenes...

17.mai i forskjellige varianter......

I år kom 17.mai med vakt på jobb, 1 plussgrad, og stiv kuling. Denne dagen blir nok fort glemt.


Da er det mer hyggelig å se tilbake på 17.mai 2010. Jeg og Lars Eirik rundet Nordkapp for første gang, det var over 20 grader, og vi lå på beachen på Tunes med ei kald pils i handa og reinkjøtt i gryta.

Neste år på denne tia har vi padlet nordover fra Lindesnes i en drøy måned, hvis alt går etter planen. Da er vi kanskje på nordvestlandet en plass? Det er fortsatt tidlig i 2011-sesongen, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på neste års eventyr. Vi er heldige (og litt flinke) som har fått muligheten til å se Norges kyst fra kajakken i 12 uker. Jeg håper vi er fornøyde med fremdrift, utstyr, helsa, og alt det andre, når vi skriver 17.mai 2012

En godværstur

I dag var det ikke lagt noen store padleplaner, siden jeg har vakthelg. Det ble imidlertid så fint vær at vi måtte ut å lufte oss litt i Skibsfjorden. Der er jeg nært jobben hvis det skulle skje noe.

Det ble en cruise-tur langs fjæra. På land var det et utall gråflekkete harer, og i sjøen hadde vi selskap av niser. Veldig godt med antydning til vår! Litt rulletrening ble det også tid til før vi gikk på land. Sånn fikk vi brukt lørdags ettermiddag til noe fornuftig......

Rulleøkt

I dag hadde jeg kveldsvakt, men jeg og Lars rakk en rulleøkt på formiddagen. Det er første gang vi har en egen økt bare til sånt, så vi var usikre på hvordan vi skulle gå fram. Kapprulling?
Lars valgte å rulle med åpen glidelås, og det må man bare respektere. Selv er jeg konservativ, og velger lukket drakt. Det viktigste er jo at man har glede av det man driver med.

Det blir nok flere slike økter i fremtiden.

Lars har allerede lagt ut både egne og mine bilder, så jeg legger ut et bilde fra en av de dårligste sommerdagene i Østerelva i manns minne.

Grov sjø på Valan

I dag ble det en impulstur til flyplassen. Helst burde man tatt første fly sørover, unna sneværet, men vi skulle bare prøve å surfe litt. Nordavinden har bygget opp endel sjø på utsia av flyplassen, og jeg og Lars måtte ut å se på forholdene.

Lars

Tungsjøen kom rullende inn, men det var litt rotete på grunn av vind, så vi fant ikke go'-surfen i dag.

Lars jakter en surf

Artig å padle i skikkelig grov havsjø, og i dag vurderte jeg sjøene før jeg passerte skjær og brott. Noe lærte man av den Rockhopper-episoden i forrige uke....

Søndagstur fra Veidnes

Sarnesfjorden

Det ble en tur på søndag også. Lars og jeg skulle surfe fra Veidnes og hjem i frisk bris. Den friske brisen avtok kraftig underveis, og det ble dårlige surfeforhold.

Squall

I stedet ble det øvd på kameratredning, rulla, og bruk av kasteline.

Man hopper rock......

Rockhopping er tøft, det har jeg lest i et blad. Det var derfor med stor entusiasme jeg dro til Kamøyvær i dag for å padle. Jeg og Lars diskuterte at det har vært endel nordlig vær i det siste, og da burde det være forhold for litt tungsjø i Duksfjorden. Duksfjorden har mange små steiner og skjær man kan hoppe over når det er drag i sjøen. I Kamøyvær ventet Olaf og Hugo.

Wind 585 og Trapper Royal

Da vi nærmet oss Kollskjæret, så vi at dønningene lagde fine surfebølger over undervannsskjærene. Jeg, Lars og Olaf prøvde oss på litt surfing i hvitt skum, mens Hugo testet nytt kamera og stativ.

Kameraskipet Trapper Royal

Lars får en idè:
Så langt var alt bra, og vi fortsatte innover Duksfjorden. Vi hadde ikke kommet langt da Lars begynte å peke frenetisk inn i en liten glipe. Det var en renne på ca 20m, og kanskje 1,5 meters bredde på det smaleste. Tungsjøen lagde virkelig liv og røre der inne, og jeg skjønte at jeg skulle først inn, slik at Lars kunne filme. Planen var å surfe gjennom renna, og helst se litt kul ut samtidig. Planen lyktes bare delvis.

Jeg viser hvor tøff jeg er:

Jeg kom i skade for å undervurdere kreftene i tungsjøen en smule. Straks jeg fikk baugen inn i renna kom tungsjøen bakfra, og alle surfers mor var et faktum. Jeg passerte skiferberget i anslagsvis 400km/t, og hadde forlengst mistet kontrollen på det jeg skulle drive med. Trangt var det også der inne. Farten avtok et øyeblikk, og jeg rakk å tenke "jøss!", før neste tungsjø tok meg , og sendte meg avgårde i en ny hysterisk surf. Forskjellen fra surf 1 til surf 2 var at den siste surfen ledet rett mot en tverrgående berghylle. På stille sommerdager kan man nok ennå høre smellet av en Explorer-baug som treffer selveste Magerøya rett i kneet.

Etter dette sammenstøtet var jeg mye godt ferdig med Rockhoppingen min. Det viste seg å være i tidligste laget å gi seg, for jeg fikk en stor brottsjø fra siden. Det var nesten en befrielse å legge seg med kjølen i været og trekke i håndtaket på spruttrekket. Exit.


Lars ilte til med kameratredning, og vi kunne etterhvert fortsette turen. Vel hjemme ved kjøkkenbordet hos Lars kom han med følgende konklusjon:

"Sånn dær Rockhopping skal vi ge faen i, førr det kan vi ikke!"

En liten samling....

Torsdag var det klart for padling i regi av Nordkaperne. Ailin og Lasse hadde årets første tur, og vi var 6 oppmøtte.Olaf, Wind 585

Far og sønn Isaksen, Lasse og Lars

Padlejenta våres, Ailin

Hans Magne "Hansi", CD Storm

Artig med flere på tur, og erfaringsgrunnlaget er vidt forskjellig. Olaf er inne i sin andre kajakkperiode, og har padlet mye tidligere. Vi andre er jo egentlig ganske ferske, og Nordkaperne er en padlegruppe i startfasen.

Kursing, NPL-tur på meg og Lars, padletreff og bassengtrening. Alt dette er ting som er på gang, og i løpet av sommeren har vi vår egen klubbhytte.

De to sesongdebutantene klarte seg fint, selv om det var litt mer vind og sjø enn beregnet. Ailin ser ut som hun aldri har gjort annet enn å padle kajakk, og Lasse holder på å justere seg inn i nybåten. Tror han finner ut av den ganske kjapt.

Lasse og Lars

En ny topp

I dag var det regn, vind og generelt drittvær etter jobb. I sånt vær er det best å ta på tørrdrakten. Det virker fort unaturlig å bare henge rundt i tørrdrakt, så jeg fant ut at jeg like godt kunne padle meg en tur.
Jeg valgte meg Altsula, men denne gang med et mål om å gå til topps på øya. Jeg hadde også et lite håp om å finne måsegg på vei opp. Jeg er ikke så gira på måsegg selv, men de er forholdsvis lette å bli kvitt i Honningsvåg. Viktigst var uansett å bestige den 176m høye Altsula for første gang.

På vei ut fra Sarnes svingte jeg innom kaia, der en tysk fisketurist var i full sløying. Han lurte på hvor jeg hadde tenkt meg, og jeg prøvde å forklare at jeg skulle ut på øya og se etter måsegg. Han pekte spørrende på en måse, og jeg bekreftet at, jo, måsegg. Jeg kan jo ikke tysk, men jeg forsto på faktene hans at jeg ikke trengte å ta med ekstra til han.

Ingen måsegg til Fritz

På begynnelsen av forrige århundre bodde det folk på Altsula. Ikke så unaturlig, siden all trafikk likevel foregikk til sjøs. Jeg vet at det var et fiskemottak her ute. De heiste et flagg når de fikk leveranser, slik at folk inne i Sarnesområdet skulle forstå at de måtte ro over for å jobbe.

Oppe på øya fant jeg en liten skarvekoloni. Jeg tenkte jeg skulle snike meg innpå dem ovenfra, og kom på veldig nært hold for å ta bilde. Da jeg oppdaget eggene klatret jeg opp igjen. Blir fort kaldt for små skalldyr.

Honningsvåg, sett fra toppen av Altsula

Sarnes og lille Altsula

Jeg fant ingen måsegg. På vei ned igjen så jeg både ryper og ørn. Jeg hadde håpet på et bilde av ørna, men man sniker seg ikke innpå en ørn når man er en stor, gul finnmarking.
Jeg kom meg i kajakken igjen, og surfet forbi lille Altsula. Da, ca 500m fra bilen, kom sola frem.