Hei!

Velkommen til min kajakkblogg! Her legger jeg ut turbeskrivelser og bilder fra mine kajakkturer. Å padle havkajakk på 71' Nord gir meg en perfekt blanding av naturopplevelser og action! To måneder i året er sola helt fraværende, mens vi får betalt tilbake om sommeren med to måneders midnattsol. Med Barentshavet som nærmeste nabo er utfordringene mange. Vi gjør likevel vårt beste for å få kajakksesongen til å vare hele året! Som medlem av padlegruppa "Nordkaperne" håper jeg at flere får oppleve Nordkapp fra kajakken.

søndag 27. mars 2011

Snikende ullteppe vs Elvis Presley.

Flere dager siden vi har padlet nå, og Lars skal dessuten på en ny 3-ukerstur på jobb i morra. Ut på sjøen! De siste dagene har det vekslet mellom strålende solskinn og snebyger. Så også i dag.

Fint vær ut fra Storbukt

Vi bestemte oss for å padle til Nordvågen for å se om de gjorde noe der, og i så tilfelle hva. Vi snek oss langs fjæra forbi Menes og Juledagsneset, og padlet rundt holmen i Nordvågleia. Stille vær med en antydning til tungsjø, gjorde turen rolig og behagelig.





Fikk min første sidesurf utenfor Holmen, og på en skala fra 1-10, var den nok en sterk 1'er. Sjøen brøt over meg, og jeg hadde åndsnærværelse nok til å lene meg mot bølgen og sette et støttetak. Artig! Som straff for å ha det artig, måtte jeg padle hele veien hjem i snekov.

Man skal gå i land:

Entring av landjorda etter en kajakktur kan utføres så forskjellig. I dag skal vi lære om to måter å gjøre det på.

1. Elvis Presley:
Denne fant jeg opp helt selv forrige lørdag. Jeg skulle ut av kajakken i Torvhamna, og det viste seg ganske snart at høyre fot hadde sovnet av. Dette merker man selvfølgelig ikke før man skal forsøke å stå på foten, og i dette tilfellet var jeg halvveis ute av kajakken når jeg skulle trø til. Jeg ble stående i steinfjæra med èn fot i kajakken og èn fot i sjø omtrent til kneet. Det var foten på sjøsia som valgte å svikte meg. Den ga ikke totalt etter, men begynte å gå fra side til side i kneleddet, og jeg inntok en slags ufrivillig 50-talls rockeposisjon. (Herav navnet)
Slik sto jeg og veivet med knærne en god stund, mens Lars satt rolig og så på. Til slutt måtte jeg ta hendene til hjelp for å unngå total kollaps.

2. Snikende ullteppe:
Lars demonstrerte i dag en minst like spektakulær landgang. Noe hadde sovnet i dag også, men nå så det ut til å være hele underkroppen. Lars vil helst klare ting selv, og siden beina tydeligvis ikke virket, bikket han kajakken på sia i fjæra og sneik seg oppover tarebeltet som en åme, alt mens det rydde ut nord-norske bannskapsgloser. Et fantastisk syn, som absolutt burde vært filmet.

Vi håper å kunne videreføre teknikkene på et kajakktreff i løpet av sommeren.

2 kommentarer:

  1. Hahaha... Fantastisk skildring av metodene for å komme seg på land! Måtte le litt for meg selv her, skulle gjerne ha vært flue på padleåra og sett dere i aksjon! :)

    SvarSlett
  2. Har aldri sett humoren i sovende bein, men det gjer eg no. ;-)
    Ein liknande situasjon er når du kjem på land etter ein (litt for) lang rulleøkt. Då kan det sjå ut som ein heilflaske whisky har blitt inntatt... Skuldast litt for mykje kaldt vatn i øyra..

    SvarSlett