På vei opp til første camp ble vi kraftig forsinket, ettersom vi gikk gjennom multeterreng. Til og med Mainne, fargeblind som han er, klarte å fange seg bær. Burde vel tatt med oss litt for å sikre dessert, men alt gikk ned på stedet. Vel oppe ved campen ble det rypemiddag i gapahuken.
Mainne klinket som vanlig til med størst fisk, en ørret på 2,5kg. Dessverre fikk vi ikke bilde av den, da kameramannen rotet det til. Mainne antyder fortsatt at dette var bevisst sabotasje, men det vil ikke kameramannen høre snakk om. Det nærmeste jeg kom fisk i dette vannet, var et slitt snøre, etter at jeg la ut botnlegg over natta. Da jeg skulle sjekke stanga om morgenen, hadde det skjedd ting. Snøret var dratt hit og dit, og surret rundt flere steiner. Nilsen måtte vasse for å se om det var noe fast i enden av snøret, men den gang ei. Jeg anslår fisken som forsvant til å være noe større enn den Mainne fikk.
Videre bar det opp til hovedmålet for turen. En dryg marsj for oss som kun er vant til en liten dagstursekk. Ved dette vannet kom vi aldri over kiloen. Røye på 0,9 på Mainne, og 0,8 på meg.
Ellers var det endel ørret rundt halvkiloen. Fangsten ble delt med Mikkel, som holdt oss med selskap ved gapahuken. Vi sjekket ut endel vann i nærområdet også, men uten hell. Som vanlig besto turen av svært mye gåing! Vi er dårlige til å slappe av i leiren.....
Mikkel får smaken på jordbærsyltetøy
Planen var å være på fjellet fra torsdag til søndag, men lørdags ettermiddag kom skitværet med vind og regn. Det meldte enda verre til søndag, så vi pakket sammen og gikk til bilen på lørdags kveld. Det ble en laaaaang marsj i møkkaværet, og burgeren i Lakselv kl 0030 var vel fortjent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar