So far, so good!

Båten er ankommet Tromsø i et stykke:-) Da er det bare å grue seg til Hurtigrute-transporten fra Tromsø til Honningsvåg. Dessverre har jeg en litt dårlig statistikk der: Av 4 forsendelser, har 50% gått bra. La oss håpe "sleggemannen fra helvete" har fritur denne gangen.

NDK Explorer i Black, Pure Orange og Cement Grey

Verden holder pusten!

NDK-leveransen har ankommet Tromsø! I leveransen ligger 1stk Explorer til meg, og jeg venter nå på å høre om den er hel og fin.

Over skyan e himmeln alltid blå.......

Endelig fikk jeg tak i bildene fra jakta i høst. Den første jaktdagen var litt spesiell. 10.september 2010 var dagen da min nabo og kompis Kjell Monsen ble begravet. Kjell var kreftsyk i et år før han døde, 59 år gammel. Etter seremonien dro jeg til Laukvika sammen med Jan Magne. Dagen var sånn...........

Snikende ullteppe vs Elvis Presley.

Flere dager siden vi har padlet nå, og Lars skal dessuten på en ny 3-ukerstur på jobb i morra. Ut på sjøen! De siste dagene har det vekslet mellom strålende solskinn og snebyger. Så også i dag.

Fint vær ut fra Storbukt

Vi bestemte oss for å padle til Nordvågen for å se om de gjorde noe der, og i så tilfelle hva. Vi snek oss langs fjæra forbi Menes og Juledagsneset, og padlet rundt holmen i Nordvågleia. Stille vær med en antydning til tungsjø, gjorde turen rolig og behagelig.

Fikk min første sidesurf utenfor Holmen, og på en skala fra 1-10, var den nok en sterk 1'er. Sjøen brøt over meg, og jeg hadde åndsnærværelse nok til å lene meg mot bølgen og sette et støttetak. Artig! Som straff for å ha det artig, måtte jeg padle hele veien hjem i snekov.

Man skal gå i land:

Entring av landjorda etter en kajakktur kan utføres så forskjellig. I dag skal vi lære om to måter å gjøre det på.

1. Elvis Presley:
Denne fant jeg opp helt selv forrige lørdag. Jeg skulle ut av kajakken i Torvhamna, og det viste seg ganske snart at høyre fot hadde sovnet av. Dette merker man selvfølgelig ikke før man skal forsøke å stå på foten, og i dette tilfellet var jeg halvveis ute av kajakken når jeg skulle trø til. Jeg ble stående i steinfjæra med èn fot i kajakken og èn fot i sjø omtrent til kneet. Det var foten på sjøsia som valgte å svikte meg. Den ga ikke totalt etter, men begynte å gå fra side til side i kneleddet, og jeg inntok en slags ufrivillig 50-talls rockeposisjon. (Herav navnet)
Slik sto jeg og veivet med knærne en god stund, mens Lars satt rolig og så på. Til slutt måtte jeg ta hendene til hjelp for å unngå total kollaps.

2. Snikende ullteppe:
Lars demonstrerte i dag en minst like spektakulær landgang. Noe hadde sovnet i dag også, men nå så det ut til å være hele underkroppen. Lars vil helst klare ting selv, og siden beina tydeligvis ikke virket, bikket han kajakken på sia i fjæra og sneik seg oppover tarebeltet som en åme, alt mens det rydde ut nord-norske bannskapsgloser. Et fantastisk syn, som absolutt burde vært filmet.

Vi håper å kunne videreføre teknikkene på et kajakktreff i løpet av sommeren.

Opnan

Etter jobb i dag var det rett i tørrdrakten, og dagens mål var Opnan. Opnan ligger nordvendt på Magerøya, og er en utrolig værutsatt plass. Folk og fe har flyttet derfra for mange år siden. Barentshavet står rett inn i havna, og neste stopp nordover er Bjørnøya. Nå har vi imidlertid hatt sørlig vind en lang periode, og det skulle være gode forhold for å komme i land. Lars og jeg startet fra Kamøyvær i knallvær.

Lars i CD Squall

Mot Opnan

Det var fine forhold for surf den første etappen, men padleturen langs landet ut mot målet var et sammensurium av straum- og rotsjø. Jeg har padlet denne turen en gang før, og det var samme greia da også. Alt sånt glemmes uansett når man kommer fram. Det er like fascinerende hver gang man står og ser mot nord -mot ingenting.

Inn mot Opnan havn

Lars på restene av moloen

Duksfjorden på hjemturen

Hjemturen gikk i den samme poppelsjøen, men nå også med motvind. Midt på Duksfjorden forsvant vinden igjen, og det ble en fin avslutning på turen.

Gps'en kunne melde følgende:

• Tid brukt 03:29, (1:29 til Opnan, 2t tilbake)
• Distanse: 18,9km
• Og så vinneren: Max fart: 17.9kn!
  

17,9 knop, det er å lyge for mye. Selv for en Finnmarking. Mystisk, den gps'en....

Bølgelek på Floerneset.

I dag var det 18m/s, og lite aktuelt med turpadling. Det var derimot fine forhold for surf innover mot det gamle fergeleiet i Storbukt. Jeg og Lars fant ut at vi kunne ta oss en tur ut for å se....

Ja, hva skal man si....

Hjelmene ble tatt på, i tilfelle man skulle surfe seg inn i en kai eller fiskebåt eller noe. Under bølgelek er sjansen også større for at man kolliderer med en medpadler. Da kan vedkommende fort bli en motpadler...

Hansi

Helt plutselig dukket Hans Magne opp i Stormen sin. Hansi virker mest fornøyd når det er uvær og mye sjø, så det var jo egentlig ikke noen bombe. Oppskriften ble slik: Vi padlet i le av kaiene til Floerneset. Der var det bare å slippe seg ut i vinden og bølgene, så tok Vårherre seg av returen mot Storbukt. Gjenta etter behov.

I lesiden, på vei mot "Start"

Vi fikk oss noen kraftige surfer i dag, men det ble dårlig med actionbilder. Både Hans og Lars har et snopt lite kamerastativ til å feste på dekk, og det må jeg nok skaffe meg til sånne dager. Regner med at det blir lagt ut noen videosnutter på Friluftsglæde.

Fullmånepadling.

I dag var visstnok dagen da månen er nærmest jorda i dette århundret, eller lignende. Det var iallfall en stor fullmåne og stjerneklar himmel. Ut på tur!

Torvhamna

Oppmøtet var det vanlige: Lars og Magnus. Det tar seg som regel ikke opp før vi skriver mai, men vi klarer oss ganske bra på egenhånd også.

Noe må man jo ta bilde av.

Det var mye vind inne i Østerelva, og bak Trollholmen. Over mot Torvhamna roet det seg, og de siste skyene forsvant. Det ble virkelig fine fotoforhold, og vi måtte i land for å prøve nattfunksjonen på kameraene. Under over alle under: begge to hadde husket stativ!


På vei tilbake var det bare å nyte utsikten, for da var det full nattbelysning på fjorden. En tanke slo meg helt plutselig; "Lars? Vi begynne vel ikke å bli litt sær? Æ mene, det e vinter og lørdagskveld, og vi sitt her på fjorden og lure på koffer ingen blir med?"

"Neida, det e de andre som e sær..." sa Lars. Hørtes rimelig ut, så jeg slo meg til ro med det. En vanvittig fin lørdagskveld, uansett!

En bølgende opplevelse.

I dag var det en frisk sørlig bris på fjorden. Perfekt for å padle fra Veidnes og hjem, tenkte jeg. Når man har to biler disponibelt, går det an å ta sånne lettvinte løsninger. Altså skulle vi surfe i medvind i et par timer.

Isaksen har funnet seg en kajakk

Fra Veidnes til Altsula fungerte planen sånn måtelig; det var mye sidesjø å ta hensyn til, men det ble noen fine surfer. Jeg opplevde min lengste surf hittil da vi rundet Altsula, og jeg tror den må ha vart rundt et kvarter. I alle fall ganske lenge....

Altsula rett i baugen

På Altsula tok vi en pause på Tofta. Det er ei lita støe, der det passer perfekt å lande to kajakker. Der var det på tide å finne fram appareferingsfotografatet, som Lars sier.

Nå er det like før Isaksen skal til å gå på land

Et Kongekrabbe-etui

Et berg, noe tang, og litt sjø. I bakgrunnen: Et fjell.

Havstrekket fra Tofta rundt Steinviknæringen er veldig fint. Bilder av området finnes sikkert på internett. Min personlige fotointeresse falt til et hittil ukjent lavmål da vi rundet næringen. Jeg fikk mer enn nok med å holde hodet over vannet. Det er tydelig at noe skjer med strømforholdene rundt slike næringer, og selv om vi var forberedt ble det litt heftig. Faktisk akkurat på grensen "Dritmorsomt/dritskummelt".

Begynner for alvor å glede meg til å pakke ut Explorer'n. Håper Nigel snart er ferdig med den...

I skyggen av en feskehjell....

Kilometer i året.....

Heretter blir gps'en med på alle turene. Det er ikke fordi jeg bruker å padle meg bort, men fordi jeg vil måle hvor langt jeg padler. Neste års langtur vil dreie seg mye om ordet "kilometer", og jeg er nyskjerrig på å se hva jeg tilbakelegger i løpet av denne sesongen.

Skipsfjordneset på Kvinnedagen.

8.mars er som kjent en viktig dag for verdens kvinner. Den er ikke mindre viktig for meg og Lars, og vi valgte å markere med å padle oss en tur. Med en padletur unngikk vi på en effektiv måte å være til sjenanse for kvinnene som jo sikkert hadde et tettpakket program i dag.

Uansett; turen gikk ut fra Østerelva i solskinn og medvind (man får som man fortjener).

The beach

Jeg prøver å fokusere på padleteknikken min, og ser frem til teknikkurset i slutten av mai. Etter at NPL-turen er bestemt har det plutselig blitt mer interessant å padle riktig og rasjonelt. Jeg ser for meg en hoderystende og gråtkvalt Alf, når jeg veiver i gang Bentshaften på første kursdag.

Skipsfjorden

Det var virkelig en fin dag å være på sjøen, og vi kurset over Skipsfjorden, mot Gressholmen, Finnvika og Skipsfjordneset.

Ytterst på Skipsfjorneset satt ørna og speidet. Siden jeg er så liten og lett, fant vi det tryggest å returnere mot Østerelva før den oppdaget meg. Det ble en liten treningsøkt i motvinden, men det trengs sikkert.