Øyhopping i Porsanger

Det har vært en ganske fin vår her oppe, og nå fant vi ut at det var på tide med en skikkelig telttur. I fjor høst var vi en natt på Reinøya i Porsangerfjorden, og det fristet til gjentakelse. Denne gangen skulle vi få med oss flere av øyene. Jeg, Lars og Stål Vidar dro avgårde torsdag ettermiddag.

Start i KolvikaStål Vidar i ArtisanNord på Reinøya
Lars maser om et eller annet igjen.

Fremme på Reinøya var det opp med Lavvoen, og rett i hvilestilling rundt bålet. Etter litt mat og drikke var ikke det heller nok, og vi måtte innta en enda hvilere stilling inne i teltet. Godt å være på tur igjen.

Foreløpig var vi bare tre stykker i teltet. Det skulle bli flere etterhvert....

To Artisaner og en Origo

Etter frokosten på fredag var ingen spesielt opptatt av å komme seg hjem, så vi bestemte oss for å ta en overnatting til. Vi padlet over til Dàktegilvva, en mindre øy. Der fant vi vår neste leirplass etter 10 minutter, men først måtte vi på øyhopping på holmene i nærområdet.

Trist stemning før kaffen er klar. Veldig trist.

Etter en rundtur i området, med innlagt kaffepause, padlet vi tilbake til Dàktegilvva og leirplassen. Vinden døde helt ut, sola dukket frem, og vi var veldig fornøyde med livet.

Pause før teltoppsett

Det ble en fin kveld i fjæra, med speilblank fjord der nisene vandret mellom holmene, god mat og drikke, eggsanking, og veldig, veldig mye tullprat rundt bålet.

En sulten kar

Til frokostkaffen ble vi oppmerksom på tre-fire gjester. Ost og polarbrød var tingen for musa også, og vi hadde en lengere samtale med de innfødte. Vi fikk tid til en kort fotosession, stort sett oppå Stål, som lå høvelig til og fortsatt var i soveposen. Stål er et utmerket fotografstativ.Vi pakket sammen og padlet mot bilen igjen, via Trollholmsundet. Der så vi på trollene, som en avslutning. Absolutt en tur å anbefale!

Kveldstur i Duksfjorden

I dag var påskeferien på hell, og jeg kom hjem til Honningsvåg. Det vil si, helt hjem kom jeg ikke. Jeg stoppet hos Lars for å drikke kaffe, og vips! så var vi på kajakktur. Jeg hadde alt utstyret i bilen, så det var bare å velge sted for utsett. Det ble Kamøyvær, og turen gikk innover Duksfjorden.

Lars i "Uncle Tuca Expressen"

Det var lite drag i sjøen i dag, og nesten ikke bølger. Rockhoppingen ble derfor mer av typen fjærasniking, men det er godt å kjenne at kajakken får sine første striper. Den blir liksom mer min da.

Under Duken

Etter å ha vært oppunder Duken, gikk turen utover fjorden igjen. Vi tok like godt en runde rundt Kamøya med det samme. Godt å være hjemme igjen!

En rolig påske....

Onsdag padlet jeg en tur i Kåfjord igjen. Flatt vann, og lite å melde fra den turen. Kjedet meg litt. Kjenner at jeg er klar for å pakke telt og utstyr og komme meg på TUR. Det får bli etter påske.


Torsdag dro vi ut med seilbåten. Vi skulle over til småbåthavna for å fylle vann, men fikk motorstopp midt på fjorden. Vi seilte tilbake, mekket litt, og prøvde på nytt. Det så lovende ut, men vi kom seilende tilbake igjen etter kort tid. Ingen båttur, altså.

Marie og Thea ombord

Fiskerjenter og søskenbarn

Jeg tok jentene med ut i robåt i stedet. Lite fisk å få, men en fin kveld på sjøen. Påskeferie er ikke så verst!

Simanes

I dag padlet jeg en tur med Simanes som utgangspunkt. Bestemor bodde på Simanes, og nå bor pappa og Anne Lise her. Kjente trakter, altså.

Simanes og Carpe Diem

Jeg har aldri padlet her, og det var en av grunnene til at Exploreren ble med på påsketuren. Jeg satte kursen rett over Kåfjorden, mot Auskarnes. Jeg har ofte sett folk ute på Auskarnes, og jeg skjønner hvorfor de drar dit. Veldig fin plass, med benker og bålplass. Og for en Honningsvåging er det artig å bare padle seg rett opp på beachen, uten å være redd for store steiner.

Auskarnes

Jeg padlet innover Kåfjorden, helt til Straumen. Og straum var det. Sjøen var fellende, og det gikk saaakte innover. På vei ut merket jeg ikke strømmen før jeg kastet et blikk inn mot land. Jeg skvatt da jeg oppdaget at fjæra passerte meg i flere hundre kilometer i timen, eller iallfall veldig fort. Tøft!

På innsiden av Straumsnes

På vei utover Kåfjorden passerte jeg Tirpitz' ankerplass. Under krigen lå Tirpitz her inne under fjellet og ventet på båtkonvoiene til og fra Russland. Scharnhorst var også inne i Kåfjorden fra tid til annen. Dette var store krigsskip som gikk med 36 knop(!). Under fartstester med Scharnhorst i Vargsundet, sies det at småbåtene ble kastet på land av hekkbølgene.

Tirpitz' ankerplass

Jeg padler forsiktig, så ikke hekkbølgene skal bli plagsomme. Jeg ser bombekrater etter engelske flybomber, og jeg vet at det ligger rester av et engelsk jagerfly oppi fjellet her. Jeg har vært og sett på den flere ganger, og det er stort sett bare motorblokka igjen nå. Den er for tung til å stjeles.....

Konturene av et bombekrater

Jeg padler tilbake til Simanes, godt hjulpet av tidevannsstrøm og vind. Når jeg svinger rundt hekken på Carpe Diem, kjenner jeg at det ikke er så lenge til juli og Svalbardseilas.

Påskeferie i Alta

Påskeferien startet allerede fredagen før palmesøndag. Min datter Marie kom fra Trondheim til Alta med fly, og vi dro direkte til hytta i Langfjorden. Det er mamma og Albert som har hytte der. Artig med en ny natur, og nye omgivelser.

Båtstøa er ikke tint frem ennå.

Påskeværet i Langfjorden var trasig, med sludd og vind, men jeg fikk tatt meg en liten padletur likevel. Meningen var at jeg skulle padle i Jøkelfjorden for å se på isbreen, men jeg velger å ta den turen senere, i godvær.

Mye is i Langfjordbotn

Utfordringene ellers besto i å holde Marie og Thea i vigør. Skattejakt på eiendommen var mest populært.

Kart og kompass

Skatten er funnet

Påskeferien fortsetter i Alta i en uke til.

Lundkommardagen, Gjesværstappan

Gjesværstappan er Magerøyas eget fuglereservat, og i dag var det Lundkommardag. Jeg og Olaf bestemte oss for å se på fenomenet fra kajakkene, dersom været var bra. Det var det. Gjesvær viste seg virkelig fra godsia i dag, og da er det ikke mange plasser som kan sammenlignes.

"Havsula" klar for fuglesafari

På vei ut. Olaf i Wind 585

Vi padlet oss utover, uten å se så mye fugleliv. Men da vi nærmet oss Storstappen oppdaget vi noen svarte skyer i det fjerne. Det blir helt håpløst å prøve å beskrive opplevelsen av å padle inn i svermen av Lundefugl. Det blir liksom ikke nok å ta et bilde heller. Dette må bare oppleves! Det var overraskende lite lyd av fuglene, men vi hørte hele tiden et kraftig sus i lufta da mange tusen lunder sirklet over oss.


I tillegg til Lunde og Teist, var det mye skarv og ørn på plass. Havsula er visst ikke kommet ennå. Kobbene vaker som vanlig rundt holmene.

Når det gjelder fotograferingen, må det nevnes at forholdene ble verre og verre jo lengre ut vi kom. Det ble derfor ikke så mange bilder som jeg hadde håpet på. Da vi padlet på utsiden av Storstappen, var det så mye sjø fra alle kanter at jeg hadde mer enn nok med padlinga. Olaf hadde årets første tur i dag, og hadde visst nok å bale med, han også. Det var noen alvorlige bølger der ute, men ikke noe vind. Vi snakket om det etterpå, det at forskjellene kan være så store, bare på noen få hundre meter. Innsiden og utsiden av Storstappen i dag var som to forskjellige verdener.


Det ble kaffe og brødskiver på en av holmene før vi avsluttet turen. Det er godt å strekke litt på seg etter mange og lange minutter med intens konsentrasjon i storsjøen. Ved kaia måtte jeg prøve meg på en rulle også, og det gikk greit. Men teknikken er ikke god, og jeg ser frem til en skikkelig rulleøkt snart.

Det må bli mange flere turer til Stappan, for det er et fantastisk område.

Storskarven på Kamøya.

I dag var vi ute med redningsbåten på jobb, og Kamøyfjorden kokte av niser. De var overalt, i flokker på 15-20 dyr. De skvatt selvfølgelig unna Rib'en, men jeg tenkte å gjøre et forsøk med kajakken etter jobb. Som sagt, så gjort: Jeg dro ut fra Valan rundt 1730, og så ikke en eneste nise.

Bilde av ingen Niser i Kamøyfjorden

Jeg tok det ikke så veldig tungt, for det var en knallfin dag på fjorden. Jeg padlet til Falkebergbukta, men ombestemte meg, og krysset over til Kamøya.

Skylinen på Kamøya

Ytterst på Kamøya -på Snaget- er det en skarvekoloni. Jeg har ikke vært der i år, men skarven var på plass. De var urolige når jeg nærmet meg, og fløy flere runder over meg. Etterhvert så det ut til at jeg var godkjent, og jeg lå rett under berget og knipset til jeg ble lei. En sittende skarv er utrolig fin, etter min mening.

Her bor de

Jeg fortsatte mot Kamøyvær, og forventet sånn halvveis å møte en annen Nordkaper, Hugo, i nykajakken sin. Det ble en bomtur, og jeg begynte på hjemveien. Når det er skikkelig fint, sånn som i dag, har jeg ikke lyst å padle hjem. Jeg har lyst å fortsette til jeg er sliten, slå opp teltet, og ligge ved bålet. Om ganske nøyaktig et år starter Norge-på-langs-turen til meg og Lars Eirik. Jeg gleder meg som en unge.... Men først: 2011-sesongen!

Tjeld

Sola takker for seg.....

...og får avløsning